Spørsmål: Hvorfor er det så mye lettere å løfte seg over avskyen for hverandre under større kongresser?

Svar: 1. Under kongresser befinner ikke mennesket seg i sin gruppe. Han forsvinner i et hav av mennesker som han tidligere ikke har hatt noen tett kontakt med, og derfor har han ikke avdekket sin ondskap mot dem.

2. Under kongresser jobber vi ikke med å avdekke ondskapen i oss selv, men vi prøver heller å vekke godheten. Denne godheten kommer til tross for ondskapen som allerede er blitt avdekket tidligere, og for at vi skal kunne tilegne oss krefter for framtiden.

Mennesker som ikke jobber med seg selv innenfor gruppen vil derfor ikke føle dragningen mot å komme til kongresser. De ser ikke dette som en mulighet til å utvikle seg: ”Hva skal jeg gjøre der? Hoppe opp og ned? Synge? Jeg kan jo bare se det på fjernsyn eller via internett når det passer best for meg!”

I virkeligheten er det stor forskjell på virtuell og fysisk deltagelse ved kongresser siden mennesket i det første eksemplet bruker energi, penger og store anstrengelser for å delta. Det er også slik at før vi trer inn i følelsen av den øvre virkeligheten, klarer vi heller ikke å forstå viktigheten av fysisk kontakt. Derfor er kongresser ment for mennesker som har et ønske om å komme med den avdekkingen av ondskap som de har samlet opp tidligere, og også for de som ønsker å ta imot disse kreftene for å kunne overkomme avdekkingen av ondskapen i framtiden.

Toraen snakker mye om hvordan mennesket i tidligere tider møttes ved en kilde for å snakke sammen og opparbeide seg et kontaktnett. Det er slik vi skal føle det under kongresser: Som mennesker som har samlet seg ved en livnærende kilde i ørkenen, og fra den kilden kan vi ta imot de livsviktige kreftene fra Bina (vann er den givende egenskapen, Binas egenskap).

Fra del to av Morgenleksjonen 7/3/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar |