En lek med det uendelige lyset
Alt som skjer etter de fire fasene av lysets utvidelse, ønsket om å få, er ikke noe annet enn skapningens reaksjon på din oppdagelse av skaperen. Hele skapelsen utenfor Malchut, i den uendelige virkeligheten, er skapningens inntrykk av det han finner inni seg, som blir sett på som virkelighetene, utvidelse ovenfra og ned, knusningen og deretter klatringen oppover igjen, nedenfra og opp.
Alt skjer kun innenfor Malchut, og utenfor dette finnes det ingenting annet. Hele virkeligheten er laget av følelser, Malchuts svar, helt til det når den endelige oppklaringen, ”slutten på korreksjonene”.
Toppen av bokstaven ”Yod” som inneholder en aktiv, abstrakt kraft fra skaperen, er der hans handlinger tar slutt. Det resulterer i følgende: materie, form ikledd materie, den abstrakte formen og essensen. I tillegg jobber ikke den øvre, den kreative kraften, med skapningen lenger. Hans jobb er over så snart han har stemplet navnet sitt på den.
Som den lavere må den finne dette navnet ved hjelp av alle andre navn, det vil si sine erfaringer og inntrykk. Når jeg føler at jeg lever som en konsekvens av handlingene til den øvre, er det jeg opplever skaperens navn.
Det er derfor han har så mange navn. Hele Toraen er skaperens hellige navn, selv Farao og de andre onde, som for eksempel Bilam og Balak. Det finnes ikke annet enn det materien og lyset opplever sammen, siden lyset har laget et avtrykk av seg selv i materien. Når alt dette skjer, vil det være ”slutten på korreksjonene”.
Det er derfor lyset i den uendelige virkeligheten, der ”han og hans navn er én”, lager avtrykk i ønsket med hele sin form, og det er alt han kan gi til Malchut. Videre er det slik at Malchut jobber for seg selv med lyset som det nå inneholder.
Det skjuler seg slik at det ikke skal føle han, forsvinner deretter fra han og knytter seg til han igjen, og skaper alle mulige kombinasjoner med han. Dette ansees som Partzufim. Alt dette er likevel et spill som utspilles gjennom bruk av filteret, en lek med det uendelige lyset som fyller det.
Fra del tre av Morgenleksjonen 31/05/2011, Talmud Eser Sefirot