En «rund» verden
Spørsmål: Det sies at alt er avhengig av vårt ønske. Hvordan skal vi så klare å komme ut av vår ”standardinnstilling” når det gjelder ønskene som sitter fast i denne virkeligheten?
Svar: Vi oppfatter ikke verden som ”rund”. Vi tror fremdeles at den er flat, og at vi kan lykkes her ved hjelp av egoet vårt. Verden opererer nå med et helt annet program, og den eneste måten vi kan lykkes her er ved å oppnå samhold. Dette er en helt annen verdensalgoritme, men vi ”forstår” den bare ikke ennå.
Gjennom tusenvis av år har man oppnådd suksess basert på størrelsen av ens eget ego, men i løpet av de siste femti årene har denne trenden avtatt. Vi beveger oss enda lenger inn i en helhetlig verden, og i en helhetlig verden er det han som er mest knyttet sammen med de andre som lykkes best. Vi ser at jo flere tilknytninger man gjør, jo flere land man involverer seg i, jo mer lykkes man også. Mennesket føler dette på en instinktiv måte, og blir tiltrukket av helhetlige løsninger.
Vi forstår likevel ikke at løsningen på våre problemer krever at vi knytter oss sammen på det menneskelige nivået, over banksystemet, den globale industrien og andre globale mekanismer. Dette situasjonen begynte å materialisere seg under andre verdenskrig, når De forente nasjoner (FN), UNESCO og andre internasjonale organisasjoner ble etablerte. Til og med disse organisasjonene handler gjennom egoistiske metoder, i stedet for å ta til seg en helhetlig, altomfattende tilnærmingsmåte.
Alle land har i hovedsak behov for likhet. Hvorfor skal noen land har vetorett når det gjelder beslutninger, mens andre ikke har det? Hvilken betydning har det om noen er større og andre mindre? Det er heller motsatt, for innenfor et ”rundt” system bør de største være mer kompromissøkende siden de ellers bare bryr seg om seg selv.
Vår tilnærmingsmåte er helt motsatt, og likevel begynner vi å føle at verden begynner å bli helt ”rund”, helhetlig og sammenknyttet.
Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”