Vi føler at verden er i endring i dag – men hvorfor? Det er fordi skaperen avdekkes. Han kommer nærmere – og vi fornemmer forandringer i vår virkelighet. Disse forandringene er vendt mot vårt egoistiske ønske, og derfor oppfatter vi dem som noe vagt og uklart. For første gang i livet synes det som om vi ikke passer inn i denne verden, dette livet. Vi forstår ikke hva det er som skjer.

Tidligere var det vi som gjorde jobben: vi sørget for forandring, istedet for å bli pådyttet forandringer av selve livet. Vi skjønte rett og slett at det var bedre på den måten. Men nå er alt snudd opp-ned. Livet endrer seg, verden endrer seg og det forvirrer oss fullstendig. Det er som om vi mister kontroll over hendelsene og mister forståelsen. Plutselig befinner vi oss i en verden full av ubehagelige overraskelser – og det blir mer og mer av dem for hver dag som går.

Vi føler oss helt hjelpeløse, som folk som har gått seg vill eller som redde, forvirrede barn som verken vet eller skjønner noen ting. Og alt dette skjer fordi giverkraften og kjærligheten ovenfor andre nærmer seg, og gradvis begynner å bre seg over oss som en sky.

Foreløpig er denne skyen lett og gjennomsiktig. Men den daler ned over oss fra oven, og gjør at vi begynner å miste våre vanlige sanser på grunn av den: syn og bevissthet. Ingenting fungerer lengre i denne tåken. Sakte, men sikkert bruker vi ennå det vi har igjen fra før. Men mange handlinger kan vi ikke lengre utføre, siden skyen skjuler årsak og virkning for oss og ikke lar oss se det riktige hendelsesforløpet.

Dette betyr faktisk at skaperen nærmer seg oss. Før vi begynner å forandre oss i samsvar med den, kan vi ikke gjennom denne skyen se hva vi må gjøre med våre liv, gjennom denne nye giverkraften og kjærligheten, samholdet, samhørigheten, globaliseringen og helheten.

Vi kan selvfølgelig prøve å tilpasse oss denne skyen. Den lar seg ikke drive bort, og vi må derfor bare tilpasse oss den på et vis. Jo mer den kommer ned over oss, jo mer vil vi oppnå likhet med den.

Hvis ikke vil det motsatte skje. Den vil da dekke oss med tykk tåke og tvinge oss til å bli lik seg, fordi vi vil stadig føle oss svakere og ikke være i stand til å forstå, føle, reagere og ta ansvar for våre liv.

Vi kan la det bero, helt til situasjonen blir fullstendig skremmende, desperat og usikker, og lidelsene vil da til slutt tvinge oss til å handle. Plagene kommer til å være større enn anstrengelsene som forlanges av oss, og da kommer vi til å løpe rundt for å prøve å redde oss selv fra disse plagene, gjøre dem mindre eller mindre bitre. Alternativet er å begynne å se etter energi og styrke, årsak og motivasjon, som vil hjelpe oss til å utvikle oss – mot vår natur – og endre den for å tilpasse den til denne skyen i forkant.

Da kommer vi til å forstå hva det er som skjer. Ved hjelp av våre nye egenskaper kommer vi til å forstå skyens natur i samsvar med loven om likhet i form – og vi vil bli i stand til å føle oss hjemme i den. Den kommer ikke til å fremstå som en tåkedis lengre. Tvert imot kommer den til å avdekke et nytt styresett som er mye bedre, sterkere og mer attraktivt enn det forrige.

Tidligere ble vi tross alt styrt av vår egoisme, mens det nå er den øvre kraften som styrer. I den utstrekning vi kan forstå den, trer vi inn i samme avdekkelsesområde og begynner å leve her, mens vi samtidig begynner å forstå og fornemme det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen 2/9/11 Rabash’s Letter

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Krise |