Hvis jeg ønsker å fokusere på skaperen, må jeg føle varme mot vennene – som en varm «kromosfære», en holdning der jeg vil la forholdet til vennen fortsette til et forhold med skaperen. Jeg elsker jo vennen fordi skaperen er i ham.

Skaperen viser meg hvem jeg er gjennom skapningene i denne verden, på måten han er skjult i dem. Hvis jeg kan føle kjærlighet mot denne verden, betyr det at jeg vil føle kjærlighet mot skaperen – mot den ENE som skapte denne verden og er skjult i den.

Spørsmålet er: «Hvorfor er skaperen skjult i verden og ikke i Torah?» Det er fordi denne verden er hans skjul og dersom jeg bruker lyset fra Torah, åpner jeg først opp for hva skaperen skjuler i verden og deretter oppdager jeg ham.

De etappene vi avanserer mot vennen, er etappene vi avanserer mot skaperen – og det finnes ikke noe annet enn det. Alt dette kalles kjærlighetens vei, i henhold til det endelige målet og i henhold til hva vi oppnår langs veien. Selv på laveste nivå oppdager vi hat – og deretter kjærlighet, i kontrast til det. Og slik fortsetter det, om og omigjen, på hvert nivå – hat og kjærlighet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar |