Filosofien nekter å stole kun på vitenskapelige eksprimenter, og trekker noen ganger konklusjoner som kun er basert på den menneskelige fantasien. Selv en helt abstrakt teori regnes også som filosofi når man anser de intellektuelle konklusjonene for å være over de reelle fakta.

Så lenge du jobber som en maskin, som en forsker, og baserer deg på strenge fakta, vil du ikke gjøre feil. Så snart du tar avstand fra dem og begynner å ”filosofere”,  vil dine konklusjoner derimot ikke være verdt noe i det hele tatt. Det er dette kabbala slår fast.

På den ene siden kan det se ut som om kabbala trykker mennesket ned, og gjør han om til en ”maskin” som opererer i henhold til et enkelt system. På den andre siden er metoden derimot klar for å presentere mennesket for nye muligheter og nye oppfattelsesinstrumenter. Den advarer likevel mot at vi ikke må løfte oss over vår fornuft siden vi helt sikkert vil gjøre feil. Den tilbyr oss nye forskningsverktøy for at vi skal kunne avdekke mer av virkeligheten.

Menneskesinnet kan utvikle seg ”himmelhøyt”, men man kan ikke løfte seg over denne begrensingen; dette er menneskesinnets grense. Ekstern vitenskap beveger mot denne grensen, men utvikler seg ikke videre utover dette, for da vil man begynne å filosofere. I stedet har man en mulighet til å fortsette med vitenskapelige eksperimenter ved hjelp av kabbala.

Årsaken til at det pågår en evig kamp mellom kabbala og filosofi, er fordi filosofi trenger seg inn på de områdene hvor kabbala opererer. Ekstern vitenskap fungerer ikke her. Den arbeider kun innenfor sitt felt: forskning innenfor de egoistiske kunnskapsinstrumentene.

I dag har vi nådd en spesiell tilstand der vitenskapen er i ferd med å nå ”himmelhøyt”, sin grense. Kabbala ønsker å fortsette de vitenskapelige eksperimentene gjennom mennesket utenfor denne grensen, ved å bruke de samme strenge prinsippene, men gjennom å stole på åpenbare fakta, på ”hva dine øyne kan se”.

Det er fordi det er behov for å fordrive filosofi fra dette området, og vise at det ikke er plass til den her. Filosofien går tross alt dit ved hjelp av fantasien, mens kabbala kommer med faktiske forskningsinstrumenter (den givende egenskapen).

For å kunne etterforske dette virkelighetsområdet trenger man nye oppfattelsesorganer og en ny tilnærming basert på den givende kraften i steden for mottakende. Det er derfor kabbala kalles en høyere vitenskap. Uansett er det likevel en vitenskap!

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/2010, «The Wisdom of Kabbalah og Philosofy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Vitenskap |