Spørsmål: Kabbala sier at «det finnes ingen andre enn Ham» og at Skaperen er god og ufeilbarlig, men det er vanskelig å føle at det stemmer dersom man for eksempel blir vitne til et drap. Hva skal man egentlig tenke om det?

Svar: Når vi ser ondskap i vår verden, begynner vi å lure på hvordan kan det ha seg at Skaperen er god og ufeilbarlig og at han er det gode som bare gjør godt. Alt som kabbala snakker om refererer til det som befinner seg på nivået over «Machsom» (skillet mellom de fysiske og åndelige verdenene). Når man lærer å gi uten tanke for seg selv, begynner man å se at verden er et vakkert sted og at Skaperen er god.

Under dette skillet spiser man jo hverandre, både bokstavlig og metaforisk. Vi bør ikke forvente gode handlinger her, tvert imot kommer folk over hele verden til å få det verre og verre fordi vi tvinges til å gi slipp på egoene våre.

Hvis Skaperen skulle behandlet oss godt, hvis vi hadde hatt det fint og livet var godt å leve, hadde vi forblitt små egoister som tok til takke med små ting. Det er kun når vi er ulykkelige at vi tvinges til å utvikle oss.

Når du krysser grensen mellom de fysiske og åndelige verdenene, utvikler du deg enda mer og du utvikler deg av din egen vilje. Da trenger du ikke lenger problemene for å kunne utvikle deg, fordi da er det du selv som er kilden til din egen utvikling.

Fra den 1. leksjonen under kongressen i Madrid 03/06/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |