Baal HaSulam, “The Freedom”: Når han oppnår skapelsens mål og skaperen tar imot nytelse fra han, vil menneskets essens som er kledd inn i hans tilfredshet kunne ta imot fullstendig evighet, akkurat som han, siden dette er hans vilje. Slik har han blitt belønnet med frihet fra dødsengelen.

Baal HaSulam knytter begrepet frihet til oppfattelsen av virkeligheten. Vi lever i en verden full av krefter. Det finnes ingen materie; den fremstår for oss kun gjennom påvirkning av ulike krefter som stabiliserer denne følelsen for oss.

Jeg opplever den uorganiske, organiske, animalske og menneskelige naturen i alle sine former og på ulike måter. Disse fire kategoriene som fyller mitt følelsesområde er krefter som avdekkes i mitt ønske og som tiltrekker seg, som på en skjerm, bildet av den tredimensjonale, varierte verden.

Dette skjer fordi mitt ønske om å ta imot deler den generelle giverkraften, også kalt lyset, inn i mange typer og nivåer av interne reaksjoner. I det store og det hele skaper dette bildet av den verden der jeg føler og ser alle disse handlingene.

Fra starten av ble jeg derfor gitt en følelse som jeg ikke trengte forberedelser for å oppnå. Jeg har allerede et ønske om å ta imot, og inni det føler jeg verden. I tillegg til dette ser jeg store prosesser innenfor den uorganiske, organiske og animalske naturen, og også mellom disse nivåene. Det handler faktisk om vår indre virkelighet, men vi henter navnene til objektene og fenomenene i den fra det laveste nivået i henhold til prinsippet om grenene og roten.

Jo høyere jeg løftes, jo nærmere kommer jeg lyset gjennom lagene som finnes i mitt ønske. På det laveste nivået ser jeg et bilde av denne verden. Deretter løfter jeg meg til det neste nivået, til ønskene som er nærmere lyset, og disse kreftene står foran meg i form av Partzufim, virkeligheter, og Sefirot. Deretter ser jeg sammenhengen mellom grenen og roten i alt, og i henhold til dette kaller jeg formene som jeg føler for ønsker og forholdet mellom kreftene for lignende navn fra vår verden. Slik blir grenenes språk formet.

Gjennom å løfte seg til det spirituelle nivået, endrer ønskene mine seg. Det er med andre ord slik at jeg endrer meg, og slik løftes jeg til nivået som tilsvarer denne endringen og oppnår likhet med skaperen. Selv om dette kun er det første av de 125 stegene (1/125), eksisterer jeg allerede på dette nivået.  På det neste nivået eksisterer jeg allerede på nivået 2/125. Det betyr at jeg tar på meg en form som ikke forsvinner. Alt er rettet mot giverkraften, akkurat som lyset. Jeg henger fast i det. Jeg er den samme beholderen som den fyller. Slik befinner jeg meg allerede i evigheten, i skaperen. Jeg har tatt steget inn på hans område gjennom mine ønsker, og dette er et løft til det levende nivået, flukten fra «dødsengelen».

Det er samtidig slik at det ikke forstyrrer meg at mitt første nivå befinner seg i min oppfattelse hele tiden, helt fram til løftene tar slutt. Jeg må løftes til dette punktet og bli værende der, for når jeg korrigerer mine ønsker er det fra dette nivået jeg må begynne løftet hver eneste gang. Jeg kan ikke bare løftes fra det nåværende spirituelle nivået til det neste. Jeg må falle og akseptere enda et tillegg til det korrupte ønsket, og deretter løftes til det samme ønsket på et høyere nivå.

Alle de korrupte ønskene utvikler seg fra det laveste nivået. Siden kreftene i filteret av mine ønsker også viser bildet av denne verden, må dette bildet derfor hele tiden stå foran meg. Gjennom å føle det kan jeg løftes videre oppover stigen, fra det ene nivået til det andre, helt til Ein Sof.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 12/01/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Kropp og sjel |