Spørsmål: En bønn må være for forbindelsen med vennene. Denne følelsen av mangel på kontakt, er det en bønn?

Svar: Bønn er ikke følelsen jeg har i relasjon til noen. Bønn vil si at jeg innser hva som må forandres hos meg og at jeg vender meg til skaperen som hans medarbeider, der han er høyere og den bestemmende faktoren, så han kan korrigere forholdet mitt til skapelsen. For øyeblikket ser jeg noe som ikke er bra og jeg skylder faktisk på ham. Og jeg vil absolutt ikke anklage ham.

Korreksjon er bare mulig når jeg ikke ønsker å anklage skaperen for hvordan skapelsen virker ukorrigert og ond for meg. Men ikke på den måten at jeg eller andre vil slutte å lide og få et bedre liv, eller det motsatte, ikke slik at noen vil forsvinne fordi det ville være bedre om enkelte kjeltringer ikke lever.

Jeg ber ikke om korreksjon for dem, jeg ber kun om korrigering av mitt eget syn. Den ondskapen jeg ser foran meg er , tross alt, fordi «alle som fordømmer gjør det utfra sine egne feil.» Vi må konstant jobbe med dette punktet; for å avgrense og avklare det mer og mer. Og når jeg nøyaktig har skjerpet dette synspunktet om verden kommer jeg plutselig til å se at hele verden er på stell og alt er fint, at alt er vel og nydelig.

Skaperen arrangerer hele verden i fullkommen harmoni og viser meg bare med vilje en tåkete flekk, noen ganger her og andre ganger der. Han leker med meg og maler et bilde der noe er forvrengt her og der osv. Men alt er bare for at jeg skal rette meg selv og da vil hele bildet virke ideelt.

Det finnes alltid ett bilde, bildet av den uendelige virkeligheten, men jeg absorberer denne uendeligheten inn i det egoistiske systemet mitt og ser derfor denne verden isteden.

(129206)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |