Spørsmål: Hvordan når man tilstanden der man blir i stand til å be skaperen om hjelp?

Svar: Pr i dag blir vi kun presset framover ved hjelp av lidelser og skuffelser. Hvordan kan vi bryte med egoismen om vi befinner oss midt i den, og dermed kunne utvikle oss? Dette er kun mulig om vi ser helheten og hvor lite egoismen er verdt. Jeg finner ikke noe egoistisk håp for framtiden innenfor den, kun tomhet. Derfor blir jeg skuffet i egoet mitt, prøver å vende meg til andre kilder og finner ingenting.

Uansett hvor hardt jeg prøver, klarer jeg ikke å knytte meg til andre for å kunne oppnå et komfortabelt materielt liv. Da begynner jeg å tenke at kanskje samhold i seg selv inneholder håp for framtiden, og at et spirituelt liv vil være bedre og mer tilfredsstillende enn det materielle livet. Giverkraften er tross alt god, den tilfredsstiller mennesket og utsletter alle grenser. Dette kalles ”Lo Lishma”, egoistisk streben mot det spirituelle, og det er denne tanken vi alle begynner med.

Dette er et nødvendig skritt på veien der jeg ønsker å oppnå skaperen og samhold i gruppen siden jeg håper å finne min gode framtid der. Alt dette er til og med enda mer egoistisk, men det er rettet i riktig retning og det tvinger meg til å fortsette utviklingen langs samme vei. Alt her avdekkes gradvis i henhold til kjeden av årsak og virkning, og det er ikke mulig å hoppe over noen skritt.

Fra første del av Morgenleksjonen 10/04/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |