Spørsmål: For et halvt hundre år siden var det en landsby i Pennsylvania hvor folk aldri var syke. Leger fant det fascinerende og studerte fenomenet i tyve år. Iløpet av denne tiden ble alt forandret: Folk begynte å bli syke, sykehusene var fulle og det var flere leger der.

Konklusjonen forskerne kom frem til var interessant. Det viste seg at den lille landsbyen ble grunnlagt av italienske nybyggere som bodde under samme tak og hjalp hverandre i fire-fem generasjoner og hadde stor respekt for slektsbånd. Da de begynte å leve atskilt, begynte de også å bli syke.

Dagens generasjon kjenner ikke til hvordan det er å leve i en stor familie. Selve familiekonseptet er blitt så deformert at vi nå knapt kan forestille oss betydningen av å spise sammen med hele familien.

Svar: Vi anbefaler faktisk på det sterkeste et obligatorisk familiemåltid. Det må ikke nødvendigvis være en familie, men et måltid delt i fellesskap.

Tidligere var religioner ansvarlige for et utstrakt sosialt arbeid. Et menneske kunne komme til sitt respektive “bedehus” for å høre en preken, møte folk og prate med dem.

Det var nødvendig, selv i en tid da egoet befant seg på et mye lavere nivå, sammenlignet med dagens og den gjensidige følelsen av avvisning vi kjenner så godt til, ikke fantes. Gjensidig avvisning har utviklet seg til en sykdom som må kureres. Før behøvde man ikke kurere sykdommen, alt man trengte var forebyggende behandling. Nå, derimot, trenger den å kureres. Vi må gjeninnføre handlinger rettet mot forbindelse. Det kan ikke lengre være relatert til religion eller lignende; det må være seriøse work-shops med integrerende undervisning.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Indre arbeid, Spørsmål og svar |