Jeg er faktisk ikke i verden, verden er inni meg.

Prosessen med å “lese” den eksterne virkeligheten som intern, oppdeles i fire faser og umiddelbart, på første trinn, må jeg bare la meg ledes av det jeg ser.

Og jeg ser at skaperen gjør denne “filmfremvisningen” for meg. Det er som om en projektor er plassert inni meg og viser meg hele verden og alt som skjer med den. Lyset fra “lampen” på “projektoren” passerer gjennom “filmen”, deler den inn i “rammer” og lander på “skjermen”, som er i hodet mitt; som resultat ser jeg et løpende bilde av virkeligheten. Vel, skaperen selv er det abstrakte øvre lyset, uendelighetens lys.

Så “filmen” er faktisk mine Reshimot som skaper det ene eller det andre bildet for meg. Og var det ikke for denne mekanismen, ville jeg ikke ha skjelnet hva som skjer siden Reshimot ville ha forblitt innenfor. Men skaperen illuminerer dem og avdekker min indre verden som ekstern virkelighet.

Baal HaSulam skriver om dette i sin “Introduction to The Book Of Zohar (Introduksjon til boken Zohar).

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/9/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar |