Dommen over det personlige rom.

Spørsmål: Hvorfor ble strømmen av flyktninger til Europa så massiv nå?

Svar: En veldig spesiell situasjon har utviklet seg i dag, ved at hele verden har inntatt en ny global form. Grenser blir uklare, styringssystemer undergraves, og alle former for sektorale inndelelinger dør ut. Alt mikses sammen, alle blandes sammen med alle andre og blir sammenflettet med alle andre, i form av hvor man lever.

Vi må finne ut av dette nye formatet og forstå hvordan vi skal leve med det fra nå av. Før var det aksepterte utgangspunktet en enkel nasjon, som levde i fred med sin egen religion, dets egene lover og kulturer, med videreføring gjennom generasjoner, og så videre. Men nå står vi foran en verden som ikke på noen måte ligner på den forrige. Alle grenser og begrensinger forsvinner.

Det er veldig ukomfortabelt og skremmende. “Jeg vil ikke leve i en slik verden. Jeg håper at mine barn er bedre forberedt til det”. Dette er slik en person som vokste opp under helt andre forutsettinger tenker.

Og faktisk, hvordan aksepterer man tapet av sin egen “kosekrok”, tapet av å ikke ha en ledig plass på denne jorda bare til meg?

Det ville være fint å kunne stenge meg selv inne i mitt eget rom, utstyrt med alt jeg behøver slik at det ikke er noe behov for å gå ut. Der jeg føler meg trygg uten noen rundt meg, og ingen som invaderer mitt personlige rom.

Men selv en slik flukt virker uoppnåelig. Folk vil ikke engang etterlates selv med 10 kvadratmeter på engenhånd. Hvorfor? Fordi vi må forandre vår natur. Jeg behøver virkelig og bryte ut av min egoisme, mine interne grenser, og fra den boksen i dypet av min bevisthet som virker for meg som mine egene lille rom, som er utilgjengelig for alle andre. Dette er det som skal tas fra meg.

[165777]

Fra KabTV’s “A New Life” 8/27/15

Kategori: Globalisering, Krise |