Menneskeheten opplever i dag fødselsrier. Dette er fødselen over i en ny virkelighet. Vi oppdager selv disse eksterne betingelsene, mens ingenting endrer seg i verden i seg selv. Det finnes mennesker i verden i dag som begår selvmord på grunn av finanskrisen, fordi de er redde eller på grunn av andre problemer. Samtidig finner du mennesker som ikke er bekymret for noe som helst, og som ikke føler krisen det hele tatt.

Alt er avhengig av hvordan mennesket oppdager virkeligheten, mens virkeligheten ikke har noen form i seg selv. Derfor kan vi slappe av, tenke at alt vil ordne seg og vente til den daglige hverdagsflyten vil lede oss ett eller annet sted av seg selv. Det andre alternativet består av at vi ellers kan føre oss selv mot en tilstand der vi føler at vi ikke klarer å si oss enige i denne tilstanden lenger, og at vi til slutt må knytte oss sammen og oppdage spiritualitet, som kun avdekkes gjennom samholdet oss imellom.

Alt er avhengig av det presset som vi skaper selv. Da vil den vanlige, avslappende virkeligheten som resten av menneskene lever i, fremstå for oss som Egypts mørke. Vi vil føle hvordan våre fiender, Faraos tropper, presser oss bakfra, og vi må hoppe inn i den spirituelle virkeligheten som om det var Rødehavet.

Alt er avhengig av hvordan mennesket opplever sin egen tilstand, og slik ikke tillater seg selv noe annet enn å knytte seg sammen med andre.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 14/10/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise |