Spørsmål: Baal HaSulam skriver at for å kunne utvikle oss ved hjelp av lyset (”Achishena”, før tiden) må jeg ta mine onde tilbøyeligheter og gjøre dem om til egenskaper av kjærlighet. Du har derimot sagt at jeg kun vil oppdage mine onde egenskaper eller den onde tilbøyeligheten etter at jeg har passert Machsom (grensen som skiller oss fra spiritualitet).

Akkurat nå ser det derfor ut som om jeg ikke utvikler meg ved hjelp av lyset, men heller gjennom lidelser (”Beito”, til sin tid)?

Svar: Til en viss grad har du uansett allerede erkjent det onde i deg siden du er i forberedelsesfasen. Du kan eksistere på fire utviklingsnivåer:

1. Som et vanlig menneske i denne verden
2. I forberedelsesfasen
3. Innen egenskapen ”Hafetz Hesed” (der du ikke ønsker noe for deg selv)
4. Innen egenskapen kjærlighet

 ”Hafetz Hesed” og kjærlighet er spirituelle nivåer, mens ”som et vanlig menneske” og ”i forberedelsesfasen” er fysiske nivåer. Den fysiske verden betyr at intensjonen er ”for en selv”, mens spiritualitet  betyr ”for å kunne gi”. Den spirituelle virkeligheten er atskilt fra den fysiske ved Machsom. 

Når du har oppnådd spiritualitet, vil du på den ene siden ha den onde tilbøyeligheten, skapelsesmaterien, mens du på den andre siden har en god tilbøyelighet og lyset som endrer. Under, i den fysiske virkeligheten, eksisterer ingen av dem.

Selv nå, mens du er i forberedelsesfasen, har du uansett noen tanker om spiritualitet, en omtrentlig forståelse av den venstre og høyre linjen og av oppturer og nedturer. Det er derfor dette kalles forberedelse, og det er dette du jobber innenfor.

Du utvikler deg uansett. Du har en ide om hva som står skrevet i de kabbalistiske tekstene, men enn så lenge er det kun et bilde innenfor din egoistiske substans. Du forstår og føler likevel noen ting. Dette er en stor prestasjon! Er ikke forberedelsesprosessen verdt noe? Den kan vare i flere tiår, men hva gjør vel det? Du vil gå gjennom den, og tre inn i evigheten!

Derfor må vi ikke nedvurdere forberedelsesperioden. Du går gjennom en veldig intens, mektig og kraftfull prosess, og du bør verdsette den! Om mennesket ikke setter pris på den, blir han fratatt alle sine krefter. Vi må hele tiden være i denne prosessen, og hver gang må vi legge noe mer til det, ved å organisere kongresser som blir sterkere og sterkere, tett fulgt av dypere oppdagelser.

Selv nedturene blir klarere og tydeligere, og du klarer bedre å forstå deres årsaker og anerkjenne de indre egenskapene. Det er det som betyr noe.

Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid |