Spørsmål: Må jeg tro at alt kabbalistene sier er sant?

Svar: Det er nettopp dette vi kaller ”troen på de vise”. Du har egentlig ikke noe valg: Du tror på en kabbalist akkurat på samme måte som et barn tror på en voksen for å kunne utvikle seg.

I vår virkelighet stoler barna på de voksne, for hvordan vil de ellers overleve? Vil de oppnå noe om de ikke hører etter, ikke tilegner seg de nødvendige verktøyene og ikke lærer seg hva de må gjøre gjennom å etterligne de voksne akkurat som apekatter?

Det er ikke tilfeldig at apekatter blir sett på som et overgangsnivå mellom den animalske verden og mennesket. Å lære ved å ”etterape” er et verktøy for å bli et menneske. Et barn ser på de voksne, og kopierer dem om og om igjen.

Om det er slik det fungerer, hvordan viser barnet da sin egen intelligens? Det gjør han gjennom uttrykkelig å observere og kopiere eksterne bevegelser. Takket være dette vil han senere forstå deres indre betydning.

Det blir beskrevet slik: ”Fra dine handlinger vil jeg kjenne deg”. Vi har ikke noe annet valg enn å godta kabbalistenes råd som befinner seg over vår fornuft, siden disse anbefalingene kommer fra veldig høye nivåer. Det betyr at vi må oppføre oss slik som barn oppfører seg overfor voksne.

Noen ganger er disse rådene til og med vanskelige å forstå siden ordene til en vismann alltid forvrenges i deg. Uansett er det slik at i den grad du klarer å tyde og fullføre dem, vil du lykkes. Noen tar imot fra ”munn til munn” og utvikler seg veldig raskt. Andre tar imot fra ”munn til øre” og utvikler seg noe senere. Dette er likevel slik det fungerer: Den yngre lærer fra den eldre.

Nøkkelen er å akseptere rollen som ”apekatt”, og lære fra mennesket. Dette er tross alt to [ulike] utviklingsnivåer.

Fra første del av Morgenleksjonen 2/1/11, ”Above Reason in Divine Service”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar |