Hva gjør at mennesket plutselig gir slipp, og ikke motsetter seg lidelser lengre? Det er på grunn av informasjonsgenene (Reshimot, ”minner”) som ligger i oss. Et dyr vil aldri oppleve dette, da det lever et mekanisk liv der det alltid kjemper for sitt liv helt til siste slutt. Dyr føler heller aldri fortvilelse på samme måte som menneskene opplever gjennom sin livsreise.

Et dyr vil kjempe med nebb og klør eller flykte for livet, men det vil aldri bukke under for smerte. Siden mennesket har det ”menneskelige” informasjonsgenet, vil det gi slipp, la det ligge og ikke handle som en maskin som kun er programmert for å nyte, og ikke for å lide. Dette vendepunktet som skjer i desperasjon, når et menneske slutter å kjempe for sitt liv og aksepterer hva som enn skjer, er det som kjennetegner hele den menneskelige psykologien.

Sannheten er at alle våre indre Reshimot er konsekvensen av knusningen av sjelen, og selv det minste lille Reshimo har en tilknytning til den øvre, skaperen, som skilte oss bort fra det spirituelle nivået der man gir. Derfor dukker noen egenskaper ubevisst opp i oss når vi plutselig slutter å tenkte på at vi kan vinne noe ved å ta mot, og vi begynner heller å tenke på det å gi.

Fra del fire av Morgenleksjonen, 22/12/10, ”The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise |