Nøkkelen ligger i å finne ut hvor, blant alle våre egenskaper og alt som skjer med oss gjennom tanker eller handlinger, vi har en liten grad av personlig frihet der vi kan forme en tanke eller et ønske. Blir vi med andre ord gitt muligheten til uavhengige tanker, ønsker eller handlinger?

En økende mengde vitenskapelige bevis hevder at alt er avhengig av genene, hormonene og informasjonen som personen er født med fra begynnelsen av. Om vi for hundre år siden trodde at mennesket levde et fritt liv og at alt var opp til han selv, forstår vi i dag at hans oppførsel bestemmes av hvilke foreldre han har og hvilke genetiske trekk han har fått.

Det er ikke opp til mennesket selv når og i hvilken familie han fødes inn i, og heller ikke hvilke egenskaper og utdannelse han får tildelt. Fra barndommen av blir man utstyrt med en viss holdning til livet og til seg selv, og innen man er 15 år er den enkeltes karakter fullstendig formet.

Mennesket trer inn i livet uten å ha noe som er sitt eget, uten annet enn det han fikk gjennom fødselen, oppdragelsen og det han senere vil plukke opp fra omgivelsene som han vil ende opp i når han fyller tyve år og blir voksen. Omgivelsene vil styre hele hans oppførsel og avgjørelsene som han vil ta, og enten han liker det eller ikke, vil han ta del i det samme verdisystemet som er akseptert i samfunnet.

Selv om mennesket ønsker å gå imot samfunnet, vil han likevel være helt avhengig av det siden miljøet bestemmer alt for han og han ikke har noe som er uavhengig av det. Når kan han da oppnå noen uavhengige tanker eller ønsker, fra hvilken avsidesliggende stjerne?

Uansett vil de ikke være uavhengige. Den eneste uavhengige handlingen var skapelsen av skapningen som kom ”fra mangel” (Yesh Mi Ain). Kun skaperen har muligheten til å skape noe som ikke har noen tidligere historikk, noe som er helt nytt.

Om min nåværende tilstand inkluderer alle tidligere mulige betingelser og krefter som skapte den, da vil alt som kommer fra dem være et naturlig resultat som jeg ikke har noen frihet i forhold til. Jeg lever i henhold til et visst program som går gjennom meg uten at jeg har noe valg. Jeg handler som en maskin eller en dukke som ved hjelp av tråder blir dratt i alle retninger.

Vi er alle produkter av alle disse fremmede, interne og eksterne årsakene og ulike kreftene som smelter sammen inni oss og som styrer oss. Selv om det kan virke som at mennesket kan gjøre noe helt på egen hånd, er ikke dette en uavhengig handling, men kun det disse kreftene tillater at det gjør.

Det er likevel en mulighet til å utøve fri vilje. Om mennesket utvikler seg ved å ta i bruk læren om kabbala, tiltrekker han seg en tilleggskraft, kraften som er motsatt av hans nåværende natur. Mellom disse to motsatte kreftene, finner mennesket punktet til sin frie vilje.

På den ene siden finner vi kraften i menneskets natur og hele denne fysiske virkeligheten, med alt som dette medfører. På den andre siden finner vi lysets kraft som kommer ovenfra. Mellom dem, i midten, har vi et nøytralt punkt der man selv har noe å si. Mennesket kan oppnå et vilkår når begge disse kreftene oppnår likhet, og da vil det oppnå fri vilje.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/02/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid |