Alt er avhengig av skapningens vilje. Alt rundt oss forblir uforandret: Vi er omringet av uendelighetens lys, skaperen, naturen. Det er uvesentlig hva vi kaller det; dette er den fullkomne giveregenskapen og absolutt kjærlighet som rår i verden og som fyller alt med seg selv.

Vi kan derimot ikke fremkalle dette øvre lyset, skaperen og hans forhold til oss uten at vi har hans redskaper, et riktig ønske, en beholder (Kelim). Derfor består hele den kabbalistiske vitenskapelige metoden av hvordan en kan gjøre seg fortjent å oppfatte skaperen.

Skaperen er alltid vennlig, full av godhet, giverkraft og kjærlighet. Den største nytelsen vi kan ha er å føle hans kjærlighet til oss. Det eneste problemet er at den kun kan føles inni giverkraftens beholder, siden denne fornemmelsen straks forsvinner når den kommer i kontakt med de egoistiske ønskene.

Det viser seg derfor at fra min side, vil den eneste beholderen som er verdig for å åpenbare skaperens forhold til meg være frykten for at jeg kanskje ikke er istand til å ta imot hans kjærlighet til meg og besvare den på riktig måte. Dersom hans kjærlighet skal kunne åpenbares for meg – og det er den eneste kjærligheten som finnes i naturen – må jeg være klar til å motta den i beholderen som kalles «skjelving». Jeg er redd jeg skal benytte meg av denne kjærligheten for min egen nytelse, nyte den egoistisk. I stedet vil jeg besvare den med den samme holdningen.

Det kalles skjelving siden jeg hele tiden må være redd for det faktum at dette forholdet kan bli ødelagt. Det kan snus rundt, slik at jeg i stedet for å tenke på ham begynner å tenke på meg selv.

Men min evne til å alltid være like kjærlighetsfull mot ham når han avdekker seg selv for meg, avhenger av hans påvirkning på meg, noe som betyr at jeg er avhengig av skaperen for å kunne føle denne frykten eller ikke. Jeg ber ham om å gi meg dette; denne frykten er viktigst for meg. Så snart jeg oppnår den rette frykten i riktig form og er sterk nok, vil jeg umiddelbart begynne å føle hans forhold til meg.

Det er som om jeg begynner å øke spenningen i en lampe helt til den plutselig begynner å lyse! Fra det øyeblikket kan vi se at den lyser. På samme måte befinner vi oss midt i et hav av kjærlighet og giverkraft fra skaperens side, og i samme øyeblikk som det vilkåret inni meg som kalles «frykt» oppfylles på rett nivå, begynner jeg å avdekke skaperens kjærlighet inni min skjelving.

Følgende to vilkår beror fullstendig på ham:

1. Skapelsen av den beholderen som sikrer denne frykten i meg. Jeg vil ellers ikke kunne stole på meg selv. Slik er jeg fullstendig avhengig av hans hjelp som kalles «det korrigerende lyset».

2. Tilfredsstillelsen, avdekkingen av hans kjærlighet til meg, på en slik måte at jeg aksepterer den når den avdekkes for meg og forholder meg til den på riktig måte. Jeg ønsker ikke at denne kjærligheten skal ødelegge min respons til ham slik at jeg plutselig faller ned i egoisme.

Det viser seg at når jeg lager beholderen, gjennom tilfredsstillelsen og resultatet av tilfredsstillelsen, er jeg fullstendig avhengig av skaperen. For å oppnå hengivenhet for ham trenger jeg den frykten som lager den spirituelle beholderen, mottak av lyset og resultatet av denne mottakelsen.

Dersom jeg passer på å oppfylle disse kravene i riktig form i forhold til mitt nivå, oppnår jeg hengivenhet. Da skaper jeg den spirituelle beholderen og mottar tilfredsstillelse i den. Slik når vi målet: hengivenhet til skaperen.

Første del av Morgenleksjonen 6/7/11, Shamati #38

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |