I skapelsens materie, i mottakerønsket, bruker vi en språkform som er ladet av følelser.
Men dersom vi kunne bruke språket av krefter, slik som læren om kabbala gjør det; i form av Masachim (skjermer), Aviut (tykkhet/grovhet) og kreftene for tiltrekning og avvisning – med andre ord – om hvordan naturen fungerer og ikke om hva vi føler som resultat av hvordan disse kreftene påvirker vårt materie, da ville vi ha brukt en mer konkret språkform.

Hva er for eksempel «betydningen av kongen?» Det er en kraft som gjør et menneske istand til å utføre visse handlinger i en bestemt retning; det er skaperens tiltrekningskraft, hans storhet, viktighet, troens makt, giveregenskapen eller mottakeregenskapen. Og dersom vi brukte denne spesielle språkformen, ville vi ikke behøve å filosofere og bli forvirret.

Kabbalistene sier at det er mulig å snakke om virkeligheten i fire språkformer som er forbundet med materiets fire nivå, for det er kun med hensyn til kabbalistene og deres avdekkelser. Læren om kabbala er den mest dypsindige språkformen, siden den ikke omtaler følelser men krefter.

Betingelser som forbudet om å tilføye eller å fjerne noe fra arbeidet og for troen på skaperens storhet og betydning tolkes inn i språkformen for vektorer av krefter, forbindelsen mellom kreftene og hvordan samspillet mellom dem er. Ved å koble seg sammen i ulike former genererer de ulike fenomen.

Men om vi refererer til vår oppnåelse, til hvordan vi trenger dypere inn og tar disse kreftene i bruk – og ikke til vårt eksterne studie – da har vi ikke noe valg. Vi kan ikke anvende disse konseptene automatisk, som i vår virkelighet der vi befinner oss på samme funksjonsnivå som dem. I den spirituelle virkeligheten er vi først nødt til å begynne å anvende disse kreftene og da har vi behov for en annen språkform, en språkform med følelser, språkformen for å bearbeide dem.

Vi er nødt til å stige til det nivået der de spirituelle kreftene arbeider i våre følelser for å forstå hvordan vi bruker dem. Metoden kalles læren om kabbala, mottakelse. Når vi begynner å studere den virkelige realiteten som en samling av fungerende krefter, oppdager vi at det bak de to kreftene; giverkraften og mottakerkraften, faktisk bare er èn skaperkraft og at det ikke finnes noe annet enn ham.

Skaperen bruker disse to kreftene for å anføre skapelsen og dersom vi ønsker å tilegne oss ham, som er over naturen for å ta imot og å gi, er vi nødt til å oppnå disse to kreftene i rett kombinasjon, i riktig balanse – og på den måten å oppnå ham. Da er både den øvre virkelighetens fysikk, læren om kabbala, som omtaler disse to kreftene og vi, som tilegner oss disse kreftene i språkformen av skaperens arbeid, som vil si i følelsesmessig språkform, da er begge disse sammenkoblet i oss. Med disse to språkformene utvider vi mottakerbeholderne våre og er istand til å føle den virkelige realiteten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/9/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar |