Generasjonen bestemmer alt
Tiden for når læren om kabbala begynner å sirkulere er ikke opp til kabbalistene. Han får et tegn fra oven som en avdekking, til en viss grad en avvisning fra virkeligheten, og streber mot å fullføre sitt oppdrag.
Disse tegnene er veldig klare, og han forstår dem siden han lever innenfor spirituell oppnåelse. På grunn av at han er knyttet til den øvre kraften i det spirituelle systemet, ser han hvordan det legger disse vilkårene til rette for han.
Han velger ikke metode heller. Det finnes ingen andre metoder, kun én. I hver generasjon reiser det seg likevel et nytt behov, og derfor er en kabbalist i stand til å forklare mer enn det som tidligere ble forventet.
Kabbalistene fra tidligere generasjoner kjente hele metoden. Tror du virkelig ikke at Moses og Rashbi kjente til den? Likevel kunne de ikke uttrykke dette åpent, og det var derfor de skrev det som en kodet beskjed.
I vår generasjon, som Baal HaSulam informerer oss om, har ikke en kabbalist bare en mulighet, men også en plikt til å avdekke metoden. Generasjonen som krever spirituell utvikling er kommet, og derfor må kabbalister avdekke dette.
Graden og typen avdekking bestemmes av generasjonen og ikke av kabbalistene, siden behovet til generasjonen er det som betyr noe. Om der ikke var noen studenter foran meg under leksjonene for eksempel, og om jeg ikke tok opp i meg deres ønsker, ville jeg ikke hatt noe jeg skulle sagt. Selv om jeg har oppnåelse, ville ikke noe blitt avdekket eller fornyet.
Ansikt til ansikt med kameraet kan jeg uttrykke noen trivielle ting, men jeg kan derimot ikke avdekke noe nytt slik vi gjør i løpet av våre daglige leksjoner. Dette skjer fordi et nytt ønske vekkes i verden hver eneste dag, og gjennom mine studenter, som er spredd rundt omkring i hele verden, føler jeg det felles behovet.
Dette omfatter alle spørsmål og ønsker, slik som mangel på perfeksjon, streben etter å avdekke filtrene, den givende egenskapen og samhold. Følelsene til tusenvis av mine studenter som er til stede ved leksjonene blir konsentrerte inni meg, og jeg samler dem som en mor som føler behovet for å gi mat til sine barn. Gjennom studiene våre ser jeg nye ting i tekstene og i min oppfattelse som ikke eksisterte tidligere.
Slik er det hver eneste dag, selv om ingen skulle legge merke til det. Det er en grunn for at de vise sa: ”Fra mine studenter lærte jeg mest av alt”. Hvorfor? Det er fordi jeg mottar ønskene fra studentene, som gjør meg i stand til å grave dypere inn i skapelsesmaterien.
Fra Kabbalah for Beginners 13/12/2010, ”Who is a Kabbalist?”