Rabash, Brev 8: Så snart jeg oppnår den givende egenskapen, vil gnister av  kjærlighet umiddelbart begynne å skinne inni meg.

Først oppnår vi giverkraften, lyset Hassadim (barmhjertighet), og deretter kler kjærlighetens lys, lyset Hochma (visdom), seg inn i det.

Hjertet begynner å lengte etter å knytte seg sammen med vennene mine, og det virker for meg som om øynene mine kan se vennene, ørene mine kan høre deres stemmer, hendene knytter seg sammen, føttene danser i en sirkel av kjærlighet og glede sammen med dem, og jeg går utover mine fysiske grenser. Jeg glemmer den store avstanden mellom mine venner og meg selv, og mil på mil med utstrekt land skal ikke stå imellom oss. 

Det er som om vennene mine står rett inni hjertet mitt og ser alt som skjer der, og jeg skammer meg over mine smålige handlinger mot vennene mine. Deretter trer jeg ganske enkelt ut av de fysiske beholderne, og det virker for meg som om det ikke finnes en virkelighet i verden bortsett fra vennene mine og meg. Selv «jeg»-et er til og med utslettet og er smeltet sammen med og blandet inn i mine venner, helt til jeg står og erklærer at det ikke finnes noen virkelighet i verden – bare vennene. 

Rabash skriver dette fra en spirituell oppnåelse. Det er nøyaktig slik vi kan oppnå spirituell virkelighet: Det finnes ikke noe i det som kommer fra vår nåværende forståelse – bare vennene våre. I tillegg refererer det ikke til ansiktene som befinner seg foran øynene mine i dag, men til en spesiell indre kraft som jeg finner i vennene mine, en unik gnist som de alle har fått ovenfra. Disse gnistene er venner av mine gnister. Vi knytter dem sammen til en gruppe.

Rabash, Brev 40: Når man begynner å føle kjærlighet for sin venn, vil glede og nytelse umiddelbart begynne å vekkes i han… Hans venns kjærlighet for han er nytt for han…

Han avdekker plutselig dette, og før visste han ikke dette, trodde ikke på det, var ikke klar for å akseptere det. Vårt problem handler ikke så mye om kjærlighet for vår venn, men å føle kjærligheten fra han. Vi motsetter oss også denne kjærligheten fordi den pålegger oss visse forpliktelser. Når jeg avdekker en ny følelse som en venn har for meg, kan jeg likevel ikke lenger ignorere den. Slik begynner min venn å «kjøpe» meg, og knytte meg til seg.

…han visste alltid at han var den eneste som var bekymret for om han selv hadde det bra. I det øyeblikket han oppdager at hans venn bryr seg om han, vekker dette derfor uendelig glede hos han, og han klarer ikke lenger å bry seg om seg selv…

Han kan ikke lenger fortsette å ta vare på sine behov slik som før. Det står skrevet i artikkelen «Arvut (Gjensidig garanti)» at når jeg er sikker, vil jeg føle at andre elsker meg, og jeg vil ikke lenger bekymre meg for meg selv uten forbehold.

Dette er ikke bare en tilleggsstyrke som tillater meg å gjøre nye kalkulasjoner og å slutte å tenke på meg selv. I det øyeblikket jeg føler hvor mye mine venner elsker meg, vil jeg totalt avvise egenkjærligheten. Det virker som om jeg glemmer meg selv; jeg slutter å se meg selv. Kjærlighet som kommer fra utsiden, fra vennene mine, overvinner meg og bærer meg ut av mine egne begrensinger – til dem.

…og han kan ikke lenger bry seg om seg selv siden mennesket kan slite kun der det føler en nytelse. Siden han begynner å føle nytelse i det å bry seg om sine venner, kan han naturlig nok ikke tenke på seg selv.

Dette er uunngåelig: Om jeg ønsker å hjelpe min venn til å ikke bry seg om seg selv, må jeg vise han at jeg tar vare på alle hans behov. Slik vil han «pr definisjon» avvise seg selv. På denne måten tar jeg han ut av hans egoisme.

Instruksjoner eller tradisjonell undervisning vil ikke hjelpe her. Mennesket må få oppleve kjærlighet; dette vil skille han helt fra sine egne behov.

Kan kjærlighet vekke et ønske i mennesket om å avvise sin egen virkelighet? Det står skrevet: «Kjærlighet knuser vanen». Kjærlighet adlyder ikke sinnet. Først når det er en slik kjærlighet mellom vennene, vil alle leve i en virkelighet som bare er god, uten bekymringer for seg selv. Mennesket føler hvordan han oppnår den givende egenskapen, og deretter, i henhold til loven om likhet i form, knytter han seg til evig tid sammen med den øvre, den perfekte giveren…

Dette viser til den sterkeste kraften i naturen, det å jobbe med kjærlighet i to retninger. Det er kun mulig å kontrollere vårt liv fra to sider og forplikte mennesket til å elske ved å vise han kjærlighet på en bestemt måte, selv uten en motsatt kraft av press og undertrykkelse.

Kjærligheten kommer til oss fra skaperen på samme måte, men det er som om han leder oss langs den spirituelle veien med to «tømmer»: lidelse og nytelse. De kommer begge fra kjærlighet. Om jeg ønsker å hjelpe noen, kan dette derfor kun skje ved å forsterke min kjærlighet. På denne måten forplikter jeg mennesket til alt som er pålagt.

Det er derfor det står skrevet: «Kjøp deg en venn». Man sier «kjøp» i betydningen at man alltid skal gi han kjærlighet, og at du da vil se hvordan han blir knyttet til deg. Du «oppnår» han, dere blir lenket til hverandre, og du avler det samme svaret i han. Til slutt vil hver og én av oss bli inkludert i alle de andre.

Når alle vennene blir inkludert i hverandre, vil hver og én av dem få en hel beholder av uendelighet, en fullstendig sjel. På denne måten oppnår vi ikke bare vår individuelle rot, men også hele Malchut i den uendelige virkeligheten med alle lysene fra NRNHY, den sterkeste kraften i hele virkeligheten.

Fra leksjon 8, Verdens Arvut-kongress 8/12/2011

 

 

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser |