Hvis vi ikke føler et svar på våre holdninger, er det et problem. Det er som om vi står opp imot en vegg som vi ikke kan endre, hvi kan heller ikke forandre oss selv med det. I det tilfellet finnes det ingen sammenkobling mellom oss.

Det kan være absolutt hat eller absolutt kjærlighet, det spiller ingen rolle. Men er vi opp mot noe som ikke forandrer seg, kan vi heller ikke forandre vår holdning til det. Hvis jeg ikke forandrer meg føler jeg meg død, siden følelsen av liv er bestem av endringer.

Så hvis jeg ikke kan legge til noe i kjærlighet, og den andre siden ikke kan legge til noe eller tilkalle noe i meg, befinner vi oss i en svært problematisk situasjon. Det stemmer at oppnåelse av absolutt kjærlighet er målet for vårt forhold til skaperen, men dette er kun hvis vi hever oss over og bygger vår kjærlighet på gjensidig giverglede ved å begrense vårt ego.

Jeg skjuler meg selv fra kjærligheten til skaperen og aksepterer det kun som drivstoff som gjør at jeg elsker Ham. Jeg følere glede bare ved å skjenke til Ham. Så denne absolutte kjærligheten annullerer ikke våre følelser mot hverandre, men lar oss heller utvikle dem mer.

Slutten av korreksjonen er slutten av korreksjonen av beholderen, men ikke slutten av veksten til givergleden. Givergleden har ingen grenser, så denne tilstanden kalles verden av Ein Sof (Uendelig). Ønsket om å motta har begrensninger og en slutt, også intensjoner har grenser og en slutt. Men det er ingen ende på vår evne til å heve oss over vårt ønske om å motta, med den rette intensjonen.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/29/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Kjærlighet |