Gjensidig garanti skaper misunnelse
Spørsmål: Hvorfor vil en egoist som befinner seg i et system der man lever etter prinsippet om gjensidig garanti være misunnelig?
Svar: Han vil være misunnelig fordi menneskene rundt han har noe som han selv mangler. De nyter sine liv, forholdene seg imellom, mens han selv ikke har slike forhold rundt seg og ikke nyter livet.
Til syvende og sist dreier dette seg om ønsker og nytelse. Om det skjer et mirakel og din holdning mot din neste endrer seg, vil du få oppleve en evig virkelighet. Du vil føle at du kan leve og samtidig ta imot en milliard ganger mer enn det du får i denne virkeligheten. Hele denne verden eksisterer ut i fra en liten gnist som skapte den da den opprant fra den øvre virkeligheten. Alle nytelsene her er bare en gnist av det øvre lyset som du avdekker i den spirituelle virkeligheten.
Det er umulig å forstå hva det dreier seg om: mennesket forstår likevel etter hvert at det finnes en stor fordel med dette. Jeg blir fri og kommer ut av meg selv, jeg blir aldri syk, jeg løfter meg over liv og død, jeg er fullstendig nedsunket i uendeligheten, den uendelige tilfredsstillelsen og den perfekte virkeligheten. Alt jeg må gjøre for å oppnå dette er å endre meg selv internt, fra et «for meg selv»-modus til et modus «for andre».
Egentlig lider mennesket mye i løpet av livet uten en gang å være klar over det. Vi har allerede blitt vant til et konstant mas og kav, press, ulike ansvarsområder og redsler. Er det virkelig mulig å leve uten bekymringer, begrensinger og redsler? Vi vet ikke hva det vil si å være fri, når alt det gode finnes foran deg og det er ingenting som begrenser deg.
Om vi bare kunne få menneskene til selv å se hva de kan oppnå sammenlignet med det livet de lever nå, så ville de sett at de befinner seg i den verste tilstanden, i den verste virkeligheten. De har frihet til å tre ut av denne; alt de trenger å gjøre er å endre sin oppmerksomhet fra «for meg selv» til «for oss». Til slutt vil alt stå og falle på vårt disseminasjonsarbeid, «»bevegelsen», som Baal HaSulam kaller det.
Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/10/2011, «Peace in the World»