I nyhetene (profile.ru/economics): Treghet i økonomisk vekst i land med en overgangsøkonomi, kan føre til globale økonomiske problemer. For ikke lenge siden, kunne ingen forestille seg noe sånt som dette.

«Kinesisk eksport krympet,  den russiske økonomien er i resesjon, Tyrkia taper økonomisk stabilitet, den malaysiske valutaen og den thailandske Baht har falt, den brasilianske rating har falt i søpla, Indonesia og Sør-Afrika er glipper.

«Få kunne spådd en slik prosess. Nasjoner med en overgangsøkonomi ble garantert at industrilandene kunne finne kjøpere til utstyr, maskiner og biler. Dette gjorde det mulig for den unge befolkningen i Europa å arbeide for å bli en del av middelklassen, med en bil, sin egen leilighet og sparing til alderdommen.

«Og motsatt, eksplosjonen av varer, fungerte som en garanti for vekst i land med en overgangsøkonomi: Volumet av den brasilianske eksporten økte, samt olje og gass fra Russland. Når nasjoner enes om en jevn strøm av inntekter fra eksport av varer, og derfor ikke tar hensyn til selvutvikling, kaller økonomer dette for en «ressursforbannelse». Strukturellt underskudd, gjør nasjonene med en overgangsøkonomi sårbar. Det er ingen grunn til at de ville være i stand til å provosere en ny eksplosjon: Globaliserinegens gullalder, er nå forbi.

Min kommentar: Det er ikke globaliseringen, men bare utilitaristisk individualisme. Dette “lukter” ikke engang globalisering. Globalisering er gjensidig avhengighet, og det vil bli mer og mer klart, dette vil ikke komme fra  finansfyrster og industrialister, men fra naturen selv, som vil koble oss til et strammere og strammere, og gjensidig avhengige nettverk. Og vi vil være forpliktet til å forstå vår egoistiske og individualistiske motstand mot global og integrert natur. Vi vil være forpliktet til å endre vår egoistiske natur; dette er neste trinn i vår utvikling.

Kategori: Globalisering, Krise, Økonomi |