Etter tusener av år med menneskelig utvikling, anerkjenner menneskeheten det onde i sin natur. Vi innser endelig hva som foregår og vi ser at våre liv er fulle av lidelse og vår historie er meget smertefull.

Vi trodde vi var smarte, avanserte, opplyste og veldig høyt utviklet, men i det lange løp er vi tomme, uten håp og uten noen fremtid for nye generasjoner som kommer.

I denne vanskelige situasjonen er jeg klar til å overveie en ny metode og en ny form for levemåte. Det kan ikke være et liv der jeg drives av mine indre egoistiske drifter med utnyttelse av andre fra generasjon til generasjon, men en helt annen tilbøyelighet; utnyttelse av meg selv til andres beste.

Dette er valget vi står overfor, den eneste tilnærmingen som er diktert av naturen, dilemmaet mellom to tilbøyeligheter: den onde (egoistiske) tilbøyeligheten, og den gode (altruistiske) tilbøyeligheten. Det finnes ingen tredje mulighet. Mennesket har utviklet seg i tusener av år med ønske om å utnytte miljøet, den uorganiske, organiske og animale naturen, og mennesker – og alt dette utelukkende for seg selv. Nå står kun èn ting igjen: å endre modellen til det motsatte. Altså å komme i balanse med miljøet. For årsaken til min lidelse er at alle ønsker å utnytte hverandre på samme måte som jeg gjør. Til syvende og sist blir vi oppbrukt. Vi bruker hverandre opp. Vi blir opprørte, hjelpesløse og forsvarsløse. Kort sagt er vi kommet til en blindvei.

Vi har simpelthen ikke annet valg. Vi må sjekke oss selv og innse hvordan det er opp til oss selv å endre tilnærmingen vi har til livet, og da, i stedet for at alle trekker «dyna mot seg selv». blir det klart at den eneste løsningen er å snakke om samarbeid og balanse mellom oss.

For jorden står klar til å forsørge oss med alt vi trenger, men på grunn av egoet, er vi som tåpelige unger som stjeler fra hverandre og til syvende og sist er ingen fornøyde og ingen er fullt ut tilfredse med livet. Den eneste løsningen er å balansere forholdene mellom oss alle. La oss begynne med dette: Hvordan forandrer vi oss?

På det nåværende tidspunkt vil jeg dra alt mot meg selv, også om jeg ikke trenger det. Hovedsaken er at det ikke blir noe igjen til de andre. Slik nyter jeg, ikke bare min egen tilfredshet, men også frarøvelsen fra de andre. Det er ikke nok at jeg har mer enn andre. Jeg vil ikke at de skal ha noe. Det faktum at de har noe plager meg, for jeg måler alltid min egen situasjon opp mot andres, og jeg er glad når jeg har mer og de har mindre.

Så det er opp til oss å innse hva som er godt og dårlig i naturen vår og hvordan vi kan kompensere, fullstendiggjøre og korrigere den.

Spørsmål: Selv om jeg ønsker å oppnå balanse, hvilket grunnlag har jeg for å evaluere handlingene mine? Hvordan vet jeg hva som er bra for meg og hva som er skadelig?

Svar: Ting som fører til at det blir bedre for andre er bra, og de andre vil tenke på ting som er bra for meg. Vi prøver å være gode mot hverandre, motsatt av det som skjer i dag.

Spørsmål: Hver og en av de andre har sine egne ønsker. Betyr det at det alltid er opp til meg selv å endres innenfra, at jeg tilpasser meg til dem? Det krever stor følsomhet for mennesker.

Svar: Det viktigste er å ønske å være god mot andre og å ha en god holdning til andre. I begynnelsen kommer tiltrekningen mot dette fra å ikke ha noe annet valg, og vi fortsetter å jobbe med det. Vi organiserer workshops, leker, begivenheter og diskusjoner, helt til vi – inni oss – er overbeviste om at det er mulig å klare det sammen – faktisk med kjærlighet – ved at vi hever oss over egoet, som forresten ikke forsvinner, men bare vokser seg større.

Vi danner denne forbindelsen midt i ansiktet på egoet, over ulike meninger, over motsetninger, og vi bygger gode relasjoner mellom hverandre og balansert kontakt.

Slik utformer vi en ny levestandard, et nytt nivå som kalles «menneske» (Adam) – og legger forrige nivå bak oss.

Spørsmål:  Betyr dette at en fundamental avtale ikke er nok? Det er ikke knappen som aktiverer samarbeidet?

Svar: Den knappen har jeg inni meg, i hjertet mitt, og for å trykke på den, slipper jeg fri alle de gode impulsene mine og bruker dem for å gjøre godt mot andre, så stenger jeg, trekker sammen og fryser de dårlige impulsene.

For dette må vi selvfølgelig bygge opp alle støtteordninger for den nye verdenen, vi må bygge dem opp med våre egne hender. Med deres hjelp lærer vi å se forskjell på godt og ondt, mellom å gi til andre og å ta imot fra dem, mellom å bruke meg selv til deres beste og å utnytte dem til fordel for meg selv.

(138995)

Fra KABTV`s «A New Life», 10/4/14

 

 

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse |