Historien om skapelsen av Adam viser hans skapelse, og deretter splittelse og formering. Biologer slår fast at opprettholdelse av liv i biosfæren kun er mulig gjennom lukkede biogeokjemiske kretsløp. Levende vesener vil ellers fort bruke opp alle ressurser, og vil bli forgiftet av biproduktene av sine nødvendige handlinger.

For at kretsløpene skal være lukket, må det likevel finnes et samfunn med mikroorganismer av ulike slag som utveksler biogeokjemiske funksjoner seg i mellom. Noen mikroorganismer bruker ressurser fra sine omgivelser, og tilfører systemet avfallsprodukter fra sine egne nødvendige handlinger. Andre benytter deres avfallsprodukter igjen, og gir sitt eget avfallsprodukt (den opprinnelige ressursen) tilbake omgivelsene. Ingen mikroorganismer kan lukke kretsløpet selv, siden det ville vært en evig bevegelsesmaskin.

Dette er tydelig i det kjemiske førlivsstadiet. Det er ikke et eneste organisk molekyl som har så mye energi at de klarer å reprodusere seg selv, og samtidig opprettholde homeostasis i omgivelsene. Kun komplekse organismer som består av et stort antall ulike molekyler som har etablert ”et gjensidig fordelaktig samarbeid” (symbiose) er i stand til å oppnå dette.

Derfor er det helt klart at den første levende skapningen ikke var en encellet mikroorganisme, men et polymorft fellesskap som kjennetegnes ved den aktive utvekslingen av genetisk materiale. Mangfold, symbiose, oppgavedeling og informasjonsutveksling er de grunnleggende egenskapene til livet på jorden, og ikke egenskapene som utviklet seg fra et enkelt, organisk molekyl. I dag blir det mer og mer tydelig at felleskap framfor enkle mikrobiale arter var de første som dannet grunnlaget for livets utvikling på jorden.

Kategori: Krise, Utvikling |