Spørsmål: I gårsdagens workshop følte jeg inspirasjonen av håpet til alle vennene ang. den kommende konvensjonen som vil ta plass om noen få dager nord i Israel. De neste dagene vil vi prøve å holde mottoet «slå til for omvendelse!» I dag, derimot, føler jeg at jeg befinner meg i en helt motsatt tilstand og krever ikke det jeg gjorde i går. Det føles som om teppet har blir dratt vekk under beina mine.

Svar: Jeg tror ikke slike forandringer skal skje fra en dag til den neste, men fra et øyeblikk til det neste. For et øyeblikk siden levde jeg opp til målet og jeg lengtet etter det med en slik intensitet og energi, øyeblikket etter er alt totalt motsatt, som om det aldri skjedde.

Hva er det som egentlig skjer? Hva er dette merkelige? Til hvilken grad forandres våre ønsker? Dette er ikke noe problem: dette er skapelsen. Vi er som en TV skjerm der vi ser det vi blir vist,  og vi ser ikke hva vi ikke blir vist. Det er ikke jeg som sender filmen, og hva som blir vist er heller ikke opp til meg.

Spørsmålet er hvordan jeg kan bli den som sender filmen jeg ønsker å se og ikke den som blir vist? Jeg vil ikke være i det livet som vises i denne filmen. Jeg vil se en annen film!

Spørsmål: Men kan jeg sende denne filmen, hvordan kan jeg forberede meg riktig fra dette øyeblikket av?

Svar: Problemet er at jeg kan endre mine følelser til den filmen som blir vist kun hvis jeg oppnår dens virkelige form. Jeg blir konstant sendt nye Reshimot (erindringer), signaler, nye bilder, som uavbrudt kommer til meg fra Ein Sof (uendelighet).

Det er en veldig lang vei, så i mellomtiden reagerer jeg på dem som dyr lengter etter gode følelser og unngår de vonde.

Hvis jeg ikke ønsker å avansere som et dyr, som bildene og følelsene som kommer til meg der jeg befinner meg i dette tre-dimensjonelle rommet som avgjør mitt liv. Hvis jeg ønsker å avansere raskt og problemfritt, må jeg identifisere meg med Ham som viser meg filmen. Jeg må koble meg til ham, til hans plan å være med i prosessen, være enig med det han sender meg, og  forstå at det han sender meg og det jeg ser er to motsetninger.

Det finnes for eksempel bilder du kan se i sort og hvitt, eller hvitt og sort, negativ og positiv. Også her må jeg endre min oppfatning, men for oss er det ikke bare sort eller hvitt, men former som er motsatte i mange forkjellige egenskaper av oppfatninger. Jeg må ønske å oppfatte bildet på den måten han som sender det ser det. Bildet kommer til den tre-dimensjonelle skjermen jeg befinner meg i, og jeg kan ikke føle det slik han skildrer det, måten han sender det til meg. Han sender meg et bilde fyllt med godhet og glede, siden Han er god og velvillig, men jeg ser det absolutt motsatte i min oppfatning, mine ønsker og mine tanker.

For å kunne se den i sin virkelige form må jeg forandre å min oppfatning, mine egenskaper og mine ønsker til det motsatte. Dette er mulig. Jeg har en annen tilknytning til Ham foruten dette bildet, og gjennom bildet kan jeg kobles til Ham.

 Hvis jeg tar dette bildet som en helhet, hele verden, alt som er forran meg og ønsker å tilkoble det hele og tilskrive det til den ene som sender denne filmen, forbinder jeg meg med ham og krever at Han forandrer mine egenskaper.

 Med hjelp fra verden og ved å arrangere den på riktig måte i henhold til denne metoden, får jeg kontakt med Skaperen, da utfører han denne endringen i meg. Så ser jeg at bildet endrer seg og jeg skjønner hva jeg må gjøre. Hovedsaken er å akseptere forandringen den første gangen. Heretter vet dere hvordan dere skal gå frem, dere har en metode, dere har den riktige tilnærmingen. La oss håpe at vi vil kunne fullføre denne første handlingen.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar |