Spørsmål: Det finnes to krefter i verden: giverkraften og kraften som ligger i ønsket om å motta, skapt som eksistens gjennom fravær (ikke-eksistens). Hva er mitt «jeg», min intensjon? Hvor kommer den fra?

Svar: Vi har ingen følelse av skaperen, fordi vi kun har ett ønske: ønsket om nytelse. Til og med når vi ønsker å gi, er det bare «på gøy». I virkeligheten er jeg forvirret i intensjon og handling. Min handling kan enten være mottakelse eller skjenking, og den kan være ledsaget av intensjonen om å motta for min egen skyld, eller det å gi til andre. Det finnes ingenting annet – og slik er hele vårt liv.

I vår virkelighet finnes handlingen som består av å motta og handlingen som består av å gi til andre, i tillegg til intensjonen om å motta for sin egen skyld. Men intensjonen om å gi til andre finnes ikke der. Det er dette jeg ikke er i stand til. Jeg kan gi noe til noen, eller motta noe fra noen – men intensjonen er utelukkende rettet mot mottakelse for min egen skyld. Intensjonen om å gi til andre, tilhører derimot den spirituelle virkeligheten – men jeg klarer ikke å oppnå den. Det er ikke min feil: jeg er skapt slik.

Det finnes overhodet ingen tvil her: Hele min rutine er rettet mot selvtilfredsstillelse.

Det jeg trenger er en intensjon – og det er det aller viktigste for meg (!) – uansett om jeg handler som giver eller mottaker. Jeg gir til mitt barn, til de jeg elsker, til venner, ja til og med til arbeidsgiveren min – fordi jeg får en naturlig belønning, eller penger, respekt, makt osv tilbake.

Nøkkelen her er intensjonen som jeg handler i henhold til. Hvordan kan jeg oppnå intensjonen om å ta imot for giverkraftens skyld slik at jeg kan gi til et medmenneske? Og hva vil jeg selv få ut av det?

Her er problemets kjerne. Dersom hele virkeligheten eksisterer utenfor meg, er det jeg for tiden mottar inni meg bare en liten del som kalles «vår verden». Den er fryktelig liten, trang, begrenset av tid, sted og alt annet. Men ved å krysse over til den andre siden, vil jeg kvitte meg med alle begrensninger.

Dette er forskjellen på intensjonene. Dersom intensjonen rettes mot meg selv, vil jeg aldri kunne føle noe mektigere enn det jeg gjør nå. Dersom intensjonen rettes mot samhørighet med den andre, å være i ham, redder jeg meg fra dette forferdelige livet med sin fatale slutt – og løftes til livets neste nivå; jeg lever utenfor kroppen. Hele forskjellen ligger i intensjonen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 26/8/11, “One Commandment”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar |