I dag må vi alle innrømme at vi – menneskeheten, den uorganiske, organiske og bevegelige naturen og skaperen – er deler av ett eneste system. Jo mer vi lever i henhold til dette systemet, jo bedre forhold vil vi få. Om vi ikke er enige i dette eller ikke klarer å balansere oss med det i den grad det samsvarer med vårt utviklingsnivå, vil vi i samme grad oppleve lidelse og til slutt død.

Vi eksisterer i realiteten i et helhetlig system som blir mer og mer avdekket for oss. Systemet er i seg selv konstant, men siden vår egoisme utvikler seg opplever vi stadig flere av dets tidligere skjulte former. Vi tror at det er naturen som endrer seg, mens det i virkeligheten er vi som endrer oss selv. Det er som om vi ser ut av et togvindu: Det er ikke plattformen som flytter på seg, men toget.

Inntil nylig har vi utviklet oss gjennom nivåene til den uorganiske, organiske og bevegelige naturen, og har ikke kjent vår motsetning til naturen. Dette var mine indre ønsker som utviklet seg (Shoresh, Neshama og Guf), og alt ble gjort i den hensikt å tilfredsstille mine egoistiske behov.

Nå er disse ønskene i tillegg slått sammen med to typer ønsker som jeg føler som eksterne: ”klær” (Levush) og ”slott” (Eichal). Jeg må godta dem som mine egne interne ønsker, og det betyr at jeg må akseptere at hele virkeligheten er min, at den er meg, mens jeg selv kun opplever at den eksisterer utenfor meg.

Resultatet av dette blir at hele denne verden, universet og naturen tilhører meg, er det ikke slik? Om jeg har forstått det riktig så er det mitt ansvar å ta vare på alt, akkurat slik jeg tar vare på meg selv? Jeg må derfor ikke bruke det for å få fordeler for meg selv, men kun for å kunne ta vare på det ”som om jeg gjør det for meg selv” siden alt til slutt viser seg som min helhetlige del?

Det er dette vi kaller en ny, global verden. ”Klær” og ”slott” (Aviut 3 og 4 av mine ønsker) som jeg så på som eksterne, blir interne gjennom min oppfattelse og utvikler seg som mine egne ønsker, mens jeg, på grunn av min egoistiske natur (i min GE, Aviut 0,1,2) avviser dem, opplever at de er utenfor meg og derfor skader dem, og gjennom dette skader jeg også meg selv.

Når jeg begynner å knytte dem til meg selv, vil jeg få muligheten til å føle den øvre virkeligheten i dem. Det er derfor virkeligheten som kjennes i ”klær” og ”slott”, som blir mine deler, vil vise seg å være den spirituelle virkeligheten. Jeg må med andre ord knytte hele naturen til meg selv og føle alt som finnes inni meg, helt ned til det siste atomet! Universet er tross alt den uendelige virkeligheten som vil avdekkes for meg når jeg føler at alt rundt meg er mitt.

Det er slik jeg vil oppfatte det. I stedet for den fysiske virkeligheten som viser seg gjennom mine egoistiske ønsker, vil jeg begynne å oppleve en spirituell virkelighet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – In General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse |