Historien bak ønskene
Spørsmål: Jeg opplever at Rabash i alle sine artikler prøver å beskrive spirituelt arbeid i følelsesmessige ordelag for oss.
Svar: Alt skjer gjennom våre følelser. Kabbalister snakker ikke om noe annet. Selv matematikk og andre fenomener som kan virke irrasjonelle for oss, er fremdeles følelser selv om vi ikke forstår at vi bruker sinnet vårt til å evaluere samholdet mellom våre følelser.
Vi måler, veier og knytter noen digitale verdier til dem, men alt arbeidet skjer fremdeles gjennom følelsene våre. Selv når jeg avgjør grader av farger, ”Denne er gulere, og denne er hvitere”, evaluerer jeg følelsene som de vekker i meg. Dette gjelder alt, også de mest rasjonelle meningsytringene som virker totalt ribbet for følelser. Uansett jobber vi alltid kun i våre følelser.
Når jeg kom til læren om kabbala, var jeg sjokkert, ”Hvilke følelser? Hva er dette for noe, en kjærlighetsroman? Hva slags vitenskap er egentlig dette?”, helt til jeg virkelig begynte å forstå at mennesket kun er laget av ønsker, og at alle andre rundt oss også er ønsker. Uorganiske objekter, planter og dyr er alle ønsker som ser ut som de gjør på grunn av vårt felles ønske om nytelse. Jeg utforsker uorganisk materie: Hvilken kraft må vi bruke for å påvirke den slik at den blir varm, deler seg i ulike deler eller smelter sammen? Jeg studerer dyr, planter, meg selv og menneskelige forhold innenfor samfunnet. Uansett analyserer, veier, evaluerer og studerer jeg kun forhold som finnes mellom ønsker.
Alle kabbalistiske bøker snakker kun om korreksjon av ønsket, og det er for at du skal kunne løfte ditt til en slik forhøyet grad at du vil avdekke skaperen, den integrerte kraften i naturen, den ytterste, bredeste og fullstendig inkluderte sirkelen. Det er dette du må oppnå i dine ønsker.
Fra del to av Morgenleksjonen 3/1/11, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”