Spørsmål:
Menneskets vesen er slik at vi ikke ønsker å vedgå vår indre ondskap. Bare når vi føler oss presset inn i et hjørne føler vi oss tvunget til å innrømme at vi har behov for korreksjon. Hva er denne ondskapen som skjuler seg i meg?

Svar: Ubegrunnet hat; det ødela Rabbi Akivas disipler. Noen annen ondskap finnes ikke. Alt annet er ondt fra synspunktet til mitt ego. Kun ubegrunnet hat representerer selve ondskapen som motstår det gode: å elske andre slik vi elsker oss selv. Det er det eneste kriteriet jeg bruker for å måle meg selv og min korrupsjon. All annen «umoral» anses ikke som feil av skaperen. De anses ikke som god nok grunn til å henvende oss til ham. Han forventer en autentisk forespørsel. Hele korreksjonssystemet er designet for de knuste Kelim, eller ønskene som ikke kan forenes.

Spørsmål: Så vi er nødt til konstant å føle denne ondskapen og ikke prøve å gjøre den finere eller å skjule den for oss selv, riktig?

Svar: Fra Salmenes bok: «For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for meg» (salme 51:5). Hva kan jeg ellers påpeke for skaperen? Hva kan jeg be ham om å korrigere? Det er egentlig veldig enkelt. Jeg ønsker å ta del i livet i gruppen; jeg tiltrekkes av den og ser samtidig at jeg ikke er istand til å gjøre det. Akkurat dette var det vi erfarte på en kabbalakongress. Etter å ha samlet oss innså vi umiddelbart at vi ikke vil og ikke klarer å forene oss. Det er dette som kalles oppdagelsen av sin egen ondskap. Det er kjempebra! Nå må vi ha denne ondskapen som mål og kreve å bli endret.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/10, Introduction to The Book of Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar |