Spørsmål: Så langt mottar jeg nytelse fra mottagelse, da jeg ikke kan være i kontakt med et høyere nivå av å motta nytelse fra giverglede, hva kan jeg gjøre for å forandre på dette?

Svar: Du tror du bør endre mottak med giverglede for så å fortsette og nyte som ingenting har skjedd? Det er umulig å skifte fra den ene til den andre, da ville du tross alt bare ha gitt egoistisk for å kunne motta slik at du kan nyte som før.

Kommentar: Men jeg vil ikke være i stand til å nyte mottak hvis jeg forstår at nytelsen fra givergleden i seg selv er mye mer opphøyet og ikke fordi jeg får noe ut av det.

Svar: Det er umulig å utføre en legemlig kalkulasjon og en åndelig kalkulasjon i den samme beholderen for mottak: når du sammenligner mottak og giverglede vil du klargjøre hva som har mer verdi.

I spiritualitet blir dette beregnet helt annerledes, jeg gjør det ikke basert på hva som er i ønsket, men på hva som er i skaperen for å kunne gi til ham

Kommentar: Det har være mange idealister opp igjennom historien og vi har ikke sett at de har motatt noen belønning for sine handlinger. Noen ga til og med sine liv for et opphøyet mål de trodde på.

Svar: Det er slik det ser ut. Imidlertidig er vår natur helt egoistisk og det finnes alltid et ønske om å nyte. Vi kan se dette i små barn og enda mer i voksne. Hvis det finnes «materie» kan det ikke være noe annet enn et ønske om å motta.

Så idealisten som du ser eksisterer ikke. Det er simpelthen mennesker med ønsker som er rettet annerledes, de liker å gi til andre og føler seg bra med dette. Deres intensjon er den samme intensjonen om å nyte, men blir uttrykt forkjellig utad, den blir uttrykt som giverglede.

Hvordan er en idealist forskjellig fra en mor som tar seg av barnet sitt? Hun gir også ham alt. Så hvorfor kaller vi ikke henne en idealist? Det er fordi det er hennes barn og vi skjønner at naturen forplikter henne til å ta vare på ham, akkurat som dyr gjør.

På den andre siden opererer en idealist til fordel for fremmede og vi ser ikke hva som motiverer ham. Men den samme bekymringen er en del av hans natur også: han nyter å gi til andre, så han oppfører seg deretter. Til slutt finnes det ikke noe mer ideelt igjen her: det er naturen som motiverer slike mennesker. Han jobber ikke imot sitt ego, men heller på en måte som er naturlig for ham. Hvis du forbyr ham å ta vare på andre, vil han være klar til å drepe deg, siden du ved dette tar fra ham muligheten for nytelse. Så det er det samme ønsket om å motta som styrer idealister.

Fra fjerde del av den daglige Kabbalah Leksjon 7/8/12, «Introduksjon til boken Zohar»

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar |