Hvem tror på det frie valg?
I nyhetene (Samfunnet for personlig og sosial psykologi): “Å ta fra en persons tro på den frie vilje vil føre til at de føler mindre til sitt sanne jeg, ifølge nyere forskning utgitt i Social Psychological and Personaly Science. I et par studier, manipulerte forskere fra Texas A&M universitetet folks tro på den frie vilje, for å se hvordan dette vil påvirke subjektets virkelighetoppfattelse, oppfattelse av selvet.”
“‘Enten du er enig i at du har fri vilje, eller vi er overstyrt av sosial påvirkning eller andre former for påvirkning, har troen på den frie vilje virkelig avgjørende konsekvenser, sier den ledende forfatteren Elizabeth Seto, som er uteksaminert ved Psykologisk institutt ved Texas A&M Universitetet.”
“‘Våre funn viser at en del av å være den du er, er en å erfare en følelse av styring og å føle at du har kontroll over handlingene og utfallet av livet ditt, sier Seto. “Hvis mennesker er i stand til å erfare disse følelsene, kan de komme nærmere kjernen av sitt sanne jeg””
Svar: Psykologi er ikke en videnskap. Den er basert på eksperimenter under begrensede forhold.
For det første er det ingen personer som kan akseptere og leve med den viten at de er styrt. Hvis vi kunne nå en slik tilstand, ville det være bra.
Spørsmål: Betyr dette at psykologer ikke kan overbevise en person at de er kontrollert?
Svar: Definitivt ikke. De kan ikke en gang begynne.
Du kan si til en person at alle typer esterne og interne krefter styrer ham og faktisk ikke hans egne. Og han er ikke den som velger hva han skal gjøre, fordi noen få sekunder før han tar den påståtte besluttingen, har allerede informasjonen blitt formet og skapt i hjernen hans og han uttrykker bare det klargjorte resultatet.
Vitenskapen har allerede bevist at det er sik. Men en person kan ikke si seg enig i det faktum at han ikke tar besluttingene på egenhånd, fordi det er mot hans egoistiske natur. Dette motstrider hans identitet, hans “jeg”, hans frie vilje.
Han kan si seg enig intellektuelt, men i neste sekund vil han allikevel glemme det. Hans natur sletter disse dataene automatisk og han begynner å leve som vanlig igjen, som om alt avhenger av ham..
Kommentar: Psykologer sier at forsøk på å redusere en persons tro på fritt valg øker aggresjon og gir økt depresjon.
Respons: Teoretisk ja, men faktisk, hvis man snakker om en normal, tilregnelig og balansert person, kan han ikke handle i forhold til denne troen og vil reagere negativt.
Spørsmål: Vil dette bety at en person alltid føler han er fri?
Svar: Ja. Når vi lærer “Friheten” (skrevet av Baal HaSulam om valgfihet), ser vi at selv om en hører at han er styrt, er han enig, “ja, ja ja”, og fortsetter på sin egen måte; han spør ikke en gang hvordan han blir fri. Det bekymrer ham ikke, fordi han må ha tillit til seg selv.
Så jeg bør føle i meg selv at det er en høyere kraft som kontrollerer meg gjennom alle slags systemer, omstendigheter og hendelser, både eksterne og interne, i alt jeg gjør.
Jeg må føle det, ikke bare høre det fra noen. Da vil jeg føle at jeg er bundet på hender og føtter; uansett hva jeg gjør, kommer det fra et annet sted enn meg. Jeg begynner å streve etter dette “ett eller annet sted”. Hvor er kilden til min oppførsel, kilden til min framtid, min tro? – Slik at jeg i det minste vil vite hvordan det fungerer i naturen.
Uansett hvor mye vi snakker om dette kan vi ikke overbevise en person. Det kreves mye innsats for ham å oppdage hans mangel på frihet. Men når han oppdager dette, vil han samtidig begynne å føle hvem som styrer og kontrollerer ham. Dette er åpenbaringen av Skaperen.
Psykologer har, som vanlig, fordypet seg i sine spekulasjoner. Og dette vil selvfølgelig ikke føre noe sted.
Vi må vise mennesket at han ikke er fri, men samtidig må han gis muligheten til å finne den frie vilje. Når han ser det store sammenhengen og begynner å realisere det på rette måte i et spesielt og lite samfunn, vil han begynne å forstå hvor han skal gå.
Derfor er det rette budskapet: valgfrihet finnes, men bare i å velge det rette samfunn.