Hvilken nytte har det at jeg er unik, og for hvem kan dette ha en verdi?
Spørsmål: Basert på det jeg har lært, ser jeg at kabbala avdekker at hvert individ er enestående, men at læren gjør dette på sin egen måte. Hva er hemmeligheten her?
Svar: Mitt behov for å være unik kommer fra skaperen, i en bortskjemt form. Jeg forstår dette gjennom eksempler: Jeg lærer fra verden rundt meg hvordan jeg kan være eksklusiv. Jeg ønsker for eksempel å være en berømt fotballspiller, følge den siste moten, bli dratt mot velstand, styrke, skuffelse eller en drøm om en karriere som mafiaboss eller universitetsrektor.
Uansett lærer jeg fra omgivelsene som pålegger meg visse verdier. De drar meg mot det som passer meg best i henhold til min natur. Hver og en er imponert av noe annet. Det viktigste er å vise at en er unik.
Derfor er det slik at samfunnet i løpet av min utvikling dikterer meg pålegg, og jeg må uttrykke at jeg er unik i henhold til dem. Jeg kan ikke bestemme noe selv. Om jeg for eksempel ble født i Colombia og befant meg blant narkotikasmuglere, ville jeg følge dem og drømme om en spennende karriere som narkotikabaron siden jeg ikke hadde sett andre eksempler.
Det viser seg at jeg i denne verden legger mine unike egenskaper i hendene på samfunnet. Det virker for meg som om jeg løfter meg over alle, men i virkeligheten tjener jeg dem. Til slutt gjør jeg det som de ønsker.
På den andre siden, ved å utvikle meg spirituelt, får jeg avdekkingen av skaperens mektighet, mektigheten til ønsket om å gi, fra omgivelsene. Dette er en abstrakt idé, og jeg vet ikke hva det er. Gjennom å studere får jeg lyset som endrer. Igjen har jeg ingen idé om hva det er, og føler kun resultatet av dets innflytelse.
Hva utvikler seg inni meg? Det er punktet i hjertet med sine ”spirituelle gener”. Derfor utvikler jeg meg selv og avdekker at jeg er unik kun innen spiritualitet. Her er alt bestemt gjennom lyset som endrer. Jeg korrigerer kun min eksterne form, og mitt ”jeg” utvikler seg innenfra.
Om vi kan kjenne igjen våre ”spirituelle gener”, vil hver og en se seg selv i den endelige tilstanden, måten han eller hun bør være. Derfor dukker følgende spørsmål opp: På hvilken måte er jeg unik? Om det allerede er inni meg, hvor er jeg meg selv?
Jeg uttrykker meg ved å avdekke de områdene der jeg er unik. Jeg tiltrekker meg lyset slik at jeg kan vokse og bli et menneske ut i fra mitt ”spirituelle frø”, og slik oppnå et tillegg til mine egne studier, koeffisienten til utviklingen: likhet med skaperen, hans form og muligheten til å være på hans plass.
Hver og en av oss forstår på hvilken måte han er unik for å kunne bli som skaperen, oppnå likhet. Jeg vokser ikke bare i størrelse, på veien oppnår jeg alt han har og jeg kler meg i hans klær.
Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash