Vi kan ikke oppnå GAR, de første tre Sefirot på hvert nivå. De er ikke en del av skapningen. ”Bokstavene”, det vil si skapningene og ønskene der lengselen etter å bli lik skaperen vekkes, starter kun med ZAT, den laveste av de syv Sefirot.

Hver Partzuf er derfor delt i to. Den øvre delen består av Keter, Hochma, Bina og den øvre del av Bina (GAR de Bina), som er del av skaperen (den øvre delen, den som produserer). Den nedre delen av Bina (ZAT de Bina), Zeir Anpin og Malchut av hvert nivå, tilhører skapningen.

Helt til den siste korreksjonen (Gmar Tikkun) jobber vi kun i ZAT, den nedre delen av hvert nivå. Det er vårt område. Det betyr at vi handler der Malchut løfter seg til Bina, og kan falle ned igjen. Kun i dette området der Malchut og Bina, barmhjertighet og dømmekraft, omgås, er det mulig for oss å eksistere, lære og få følelsen av noe, men ikke over dette nivået. Malchut stiger ikke høyere enn ZAT de Bina.

Hva som skjer når loven om Tzimtzum Bet (den andre restriksjonen) utslettes og vi begynner å jobbe under loven om Tzimtzum Aleph (den første restriksjonen), vet vi ikke ennå. Vi lærer alt gjennom våre ønsker (Kelim, beholdere).

Det er derfor uklart hvordan vi kan oppnå det som ikke har et ønske om å få: I Keter, Hochma og GAR de Bina finnes ingen Kelim, dette er ikke en skapning. Dette er på en måte skaperens hjerne, hans plan for hvordan han kan gjøre deg til et menneske. Det er derfor de er en del av han, og ikke du.

Når jeg avdekker skaperen, er det nok for meg å stige opp til midten av Bina. Gjennom dette blir jeg kjent med han, og med all den oppnådde styrken til Bina faller jeg tilbake til Malchut og gjennom dette oppnår jeg nivåene Hochma og Keter.

Først løfter jeg hele meg til Bina, og oppnår nivået der man ”gir for å gi”. Etterpå faller jeg nedover igjen fra Bina, og oppnår å ”ta imot for å gi”. Jeg når til og med Keter, men blir kun kjent med det ”gjennom hans handlinger”. Det finnes i GAR, ikke i mitt eget ”jeg”.

Når vi lærer noe i denne virkeligheten, blir vi ikke kjent med kjernen til fenomenet i seg selv, men vårt inntrykk av det, vår reaksjon på ”noe” siden alt kun skjer innenfor vårt eget Kelim eller følelser.

Fra Morgenleksjonen 03/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |