The Zohar, introduksjonen, artikkel ”Two Points”, avsnitt 121: Det er derfor kreftene som skiller kalles ”låser”, siden de stenger portene slik at vi ikke kan komme nær, og de fører oss bort fra skaperen. Om vi overkommer dem slik at de ikke påvirker oss, avkjøler hans kjærlighet fra våre hjerter, vil låsene bli til dører, mørket blir til lys og det bitre blir søtt.

Spørsmål: Hva betyr det å ”avkjøle hans kjærlighet fra våre hjerter”?

Svar: Om mennesket i utgangspunktet forbereder seg på det han planlegger å oppnå, kjærlighet til skaperen, det vil si at den givende egenskapen skal bli elsket, akseptert og ønskelig for han slik at han kan føle den givende egenskapen som kommer til han som en viktig verdi og belønning for alle de anstrengelsene han har gjort, betyr dette at han forbereder seg på de riktige handlingene.

Ved å gjøre de riktige forberedelsene, ser han annerledes på alle de forstyrrelsene som ser ut til å komme for å kjøle han ned, å skyve han bort fra kjærligheten til skaperen, fra å komme nærmere den givende egenskapen. Han ser på dem som hjelp siden han nettopp gjennom å overkomme dem vil bli sterkere, mer forståelsesfull, modigere og mer erfaren, og gjennom den større forståelsen, følelsen og styrken løfter han seg til den givende egenskapen.

Om jeg for eksempel ønsker å bli fysisk sterk, vil alt mitt arbeid med vekter, hopping og løping være trening som vil gjøre meg i stand til å bli sterkere. Alt er avhengig av forberedelsene. Om jeg ikke ønsker å være sterk, om dette ikke bekymrer meg, da vil hvert eneste hinder som dukker opp på min vei ta fra meg ønsket om å utvikle meg. Jeg vil forhindre det, og ikke glede meg over at det dukket opp. Ser jeg derimot på hindrene som hjelp som blir gitt meg fra oven, for at jeg skal kunne utvikle meg og løfte meg til skaperens nivå eller ikke? Dette er helt avhengig av min streben, forberedelsene og støtten fra omgivelsene. Dette er den eneste måten vi kan utvikle oss på.

Alt er avhengig av forberedelsene. Før jeg åpner en bok, kommer til gruppen, begynner å studere eller tenke på noe, må jeg stille meg selv spørsmålet: ”Hvorfor gjør jeg dette? Hva må jeg tenke på?” Det eneste jeg kan tenke på er hvordan jeg skal gjøre kalkulasjoner i henhold til analysen ”sant versus falskt”, heller enn følelsen ”søtt versus bitter”. Da vil jeg øyeblikkelig prøve å bygge mine vurderinger basert på analysen ”sant versus falskt”. Om det er slik, da vil jeg i det minste vite at jeg ikke er der, at jeg ikke ønsker det og så videre. Likevel vil jeg uansett finne sannheten: Hvem er jeg akkurat nå, og hva skjer inni meg og utenfor meg?

Dette er nødvendig! I dette henseendet er alt avhengig av omgivelsene eller av forberedelsene fra det omsluttende miljøet. Et frø kan ikke vokse uten at omgivelsene sørger for at det får alt det trenger for å vokse. Alene vil det bare tørke inn. Det må være et miljø som vekker et menneske, og som jobber med han.

Se for deg at du befinner deg i et miljø der alle streber etter å bli fysisk sterke. Da vil du lære av dem, og sammen med dem vil du delta i all treningen. De hopper og løfter vekter fra morgen til kveld! Hvorfor? Fordi dette er deres mål. Du vil begynne å gjøre det samme enten du ønsker det eller ikke, fordi du får viktigheten av målet fra dem. Du ser alle hindre, hver eneste vekt som du må løfte, hver eneste trening du må utføre som en mulighet som blir gitt deg for at du skal kunne vokse. Det er alt. Det finnes ingen andre muligheter.

Fra del to av Morgenleksjonen 25/01/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar, Zohar |