Spørsmål: Om et menneske utvikler seg i feil retning, for eksempel ved at man misbruker alkohol, tilsier regelen at han enten bryter sammen eller ødelegger seg selv, eller at en slags indre endring finner sted. I hovedsak er det slik at hele menneskeheten er i ferd med å utvikle seg i feil retning i disse dager. Vår oppgave innen den helhetlige utdannelsen er å gi mennesket et verktøy som kan forhindre at det ødelegger seg selv, at livet går i tusen knas. Kan et vendepunkt oppstå midt i prosessen og ikke bare helt til slutt?

Svar: Et av menneskets egenskaper er empati. Om vi viser noen som er i ferd med å utvikle seg i negativ retning (for eksempel gjennom stoffmisbruk) et annet menneske der livet henger i en tynn tråd nettopp på grunn av stoffmisbruk, tror jeg dette vil ha stor innvirkning på han, uansett om han ønsker å slutte eller ikke.

Om vi tar mennesker med til sykehusets kreftavdeling, vil de der kunne se hva røyking gjør med mennesker. Jeg røyker selv, ikke så mye etter min mening, men jeg gjør det likevel. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde opplevd slike steder da jeg var yngre, ville det ha hatt stor innvirkning på meg. Om jeg befant meg i omgivelser som ser ned på røyking og som uttrykker en negativ holdning til røykere, ville jeg på en naturlig måte hatt en følelse som ville tvinge meg til å forstå uvanen som ligger i denne handlingen.

Det er derfor alt er avhenging av i hvilken grad jeg klarer å ta opp i meg min manglende egenskap fra omgivelsene, en manglende forståelse for ondskapen som jeg trenger for å kunne befri meg fra overgangsfasen, der jeg fremdeles tar imot nytelse og ennå ikke har ødelagt meg selv helt.

For å oppnå dette trenger jeg seriøse omgivelser, et samfunn, en gruppe eller en klasse som jeg kan studere i. Vi vet at om den allmenne meningen blant en gruppe med mennesker følger en bestemt trend eller streber mot spesielle prinsipper, vil alle ufrivillig bli tvunget til å følge dette. Flokkens instinkt er medfødt hos menneskene fordi mennesket vurderer seg selv kun i forhold til andre. Man kan ikke tillate seg å være bedre eller verre enn de andre. Det som betyr noe for menneskene er hvor viktige de er sett fra samfunnets side, men det har ikke noe å si for dem om denne viktigheten er positiv eller negativ. Om vi derfor skaper en bestemt sosial standard, vil alle mennesker bli presset til å adlyde den – det er slik vi er skapt.

Fra «Talk on Integral Education» #5, 13/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse |