Spørsmål: Når vi bruker uttrykket integrerende, er tanken så ny for folk at de har problemer med å forstå den. På tross av de omfattende konsekvensene, gjør nytenkningen og enkelheten av informasjonen at det er vanskelig å skjønne den, selv for intellektuelle. Hvordan løser vi dette problemet?

Svar: Jeg tror vi bør begrense informasjonen. I sin helhet, må folk få en fornemmelse av idèen. Iløpet av en kort samtale, bør informasjonen bare være tilstrekkelig til at de øyeblikkelig skjønner og oppfatter idèen. Hvert ord må veies og tankene bør uttrykkes med enkle ord, i likhet med hele idèen – veldig enkelt. Deretter bør de få diskutere idèen i integrerende sirkler, der alle får mulighet til å komme til orde.

Først bør deltakerne diskutere et konsept fra helhetlig undervisning, for eksempel «egoet som ondskapens kilde». Deretter kan de gå videre til neste tema; «en egenskap motsatt til egoet», som er altruisme, gjensidig bistand – og diskutere det. Diskusjonen bør være kortfattet, så de sitter igjen med et godt inntrykk og aller viktigst; så de føler samhold, med hovedvekt på at dette er uten press og tvang. Det er ingen «party trend», eller en form for falskt spill, men et vesentlig overlevelsesverktøy.

Sitter man igjen med en slik følelse, har man oppnådd framgang. Hver leksjon bør ta dem et skritt videre.

Flere leksjoner er muligens nødvendige for å samle og behandle tankene om det menneskelige egoet, verden, personlig liv og familie. Hver gang må vi vise hvordan vi kan løse problemene ved å heve oss over dem og lære dem fremgangsmåten for vekst.

Alle meninger, følelser, avvisninger og negativitet legger vi under oss. Ved å respektere hvert individ, hever vi oss til det generelle allmenne samholdet og fra det standpunktet begynner vi å løse problemene våre. Hver leksjon må avsluttes med et seminar, der folk sitter igjen med et følelsesmessig inntrykk fra noe de har lært.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 31/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Spørsmål og svar, Utdannelse |