Min nye artikel på Linkedin “Why There Is Hatred”

Hvor du enn ser, finnes det hat. Det er ikke lenger en intern sak knyttet til relasjoner, men finnes i land, samfunn ser ut til å splittes opp i stadig mindre biter, og hver bit mener den har monopol på sannheten, det setter den i stand til å latterlig-gjøre, spotte, men hovedsakelig hate enhver som tenker annerledes. Der er imidlertid en annen grunn til denne urovekkende intensiveringen av hat. Uten det ville vi ikke se behovet for å forandre oss.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt funksjonshemmet er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi bevisst ønsker det gode, av egen vilje, og å velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

Hat er vår iboende natur, som det er skrevet, «Menneskets hjerte er tilbøyelig til det onde fra ungdommen av» (Gen. 8:21). Samtidig består resten av naturen også av en tilbøyelighet til det gode, og de to balanserer hverandre ut over alt unntatt blant menneskene. Grunnen til at vi er skapt som hemmede, er at vi på denne måten kan bli overbevist om at vi ønsker det gode av egen vilje. Vi kan bevisst velge å balansere våre tilbøyeligheter fremfor å bli i vår iboende ondskap.

På den ene siden er det riktig at om vi hadde begge tilbøyeligheter fra begynnelsen av, ville vi ikke gjøre alt det ødeleggende vi gjør mot hverandre, mot dyr og planter og mot jorden. På den andre siden ville vi umulig kunne forstå hvordan virkeligheten fungerer om vi av naturen ville oppføre oss riktig mot hverandre og mot naturen uten å tenke over det. Det ville skape perfekte menneskedyr, men vi ville aldri bli mennesker, slik målet for vår eksistens er.

Nå som hatet er tydelig blant oss, kan vi, og må vi virkelig begynne å utvikle motsatt egenskap. Det må vi, for om vi ikke gjør det, vil vi ødelegge arten vår og kanskje også alt annet på jordens overflate. Vi er nødt også fordi dette er den eneste måten for oss å lære på hvordan virkeligheten fungerer, balansen som eksisterer i hele universet og i all realitet. Bare om vi utvikler godhet og kjærlighet som egenskap, det motsatte av hat, vil vi være i stand til å bevitne for det første hvordan naturen opererer, og vi ville også lære hvordan vi kan styre våre liv til suksess.

Måten å bygge denne motsatte kvalitet på er sammen med hverandre. Akkurat som vi nå hater hverandre, burde vi nå begynne å bygge opp den motsatte følelsen. Akkurat som naturen ikke undertrykker noe, men lar alt være i perfekt sameksistens, slik burde vi bygge denne kjærligheten oss imellom, over hatet, uten å undertrykke det. Med andre ord skulle vi føle hatet, og så gjøre kjærligheten viktigere for oss enn hatet vi føler, og prøve å handle deretter.

Hatet er ikke overflødig, det er en viktig del av prosessen. Vi kan bygge motsatt følelse over hatet vi har, om vi forstår at uten å føle hat, kan vi aldri føle behov for eller ville kjærlighet, og da vil vi aldri vite hva kjærlighet er.

Med en gang vi kommer oss over en viss grad av hat vil et nytt stadium komme til syne, et dypere og mer truende. Det vil igjen vise seg at også dette hatet kan dekkes over med kjærlighet. Nettopp fordi denne graden av hat vil være sterkere enn tidligere, så vil også graden av kjærlighet som trengs være høyere, for at den skal overvinne dette hatet.

Gradvis blir vi takknemlige for at vi føler hat, siden belønningen for det er en sterkere kjærlighet. Da kan vi forstå at vi ikke kan elske, om vi ikke først hater, og om vi bruker hatet som et insentiv i stedet for å gi etter for det, da vil vi bli mer kjærlige mennesker.

Filed under: Love, New Publications | Add Comment / Ask Question →

Kategori: Kjærlighet, Nye publikasjoner |