Vi er under konstant påvirkning av den eneste kraften som finnes, skaperen: det finnes ingen andre ved siden av Ham. Hvorfor forvirrer Han oss hele tiden? Vi sover, så plutselig våkner vi opp, blir inspirert, fryder oss, for så å ikke ane hvor vi skal gå. Vi føler at vi ønsker å bo nær våre venner, så vil vi bo så langt fra dem som mulig, langt borte fra gruppen. Så er vi enten ved godt humør eller blir triste. Hva vil Han med oss? Hvorfor kaster Han oss konstant fra side til side? Hvorfor gir Han oss ikke en konkret og riktig instruksjon om hvordan vi går videre?

Religioner dikterer: “Gjør sånn og sånn og alt vil bli bra. Ikke gjør slik for da vil du få problemer.” Alt er helt klart der. Dette er måten vi lærer våre barn: ”Slutt å gjøre slik, det er ille. Du vil lykkes om du gjør hva jeg forteller deg.”

Alt som skjer i verden er mer eller mindre klart for oss, bortsett fra vårt eget åndelige arbeid. Vi gjør noe som er helt unnvikende. Vi er i konstant forvirring. Noe som vi helt klart forsto i går er totalt tåkete for oss i dag og vi kan ikke engang komme tilbake til det.

Hvorfor snur skaperen oss til mennesker som svinger fra den ene tilstanden til den andre, fra visse konklusjoner til andre? Hvis Han er unik og enhetlig, hvis Han er den eneste kraften som styrer oss, hvor kommer alle disse ulike tilstandene fra? Hvorfor gjør Han alt i sin makt for å forvirre og desorientere oss, å bringe oss til en slik tilstand der ingen av våre ønsker eller tanker er til noen hjelp.

Spørsmål: Hvorfor gjør Han dette? La oss si denne kraften kaster oss fra side til side, hvorfor fremkaller Han slike tilstander i oss der jo mer vi avanserer, jo mer tvil og problemer går vi igjennom? Vil Han virkelig at vi skal komme nærmere? Hvorfor vil Han ikke at vi blir smartere og sterkere? Det finnes et mål, en metode, alt er der! Så hvorfor opplever vi stadig nye motstridende følelser og meninger? Hva skjer generelt? Hvorfor trenger Han alt dette?

Svar: Skaperen rister oss stadig for å få oss til å forstå vi er hjelpesløse, og motivere oss til å appellere til Ham. Hvorfor rister Han oss hele tiden som om vi var i en vaskemaskin? Han gjør det for å få oss til å miste fotfestet på bakken vi står på og holde fast på Ham…

Fra  Georgia Convention 11/5/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet |