Medium publiserte min nye artikkel “Why We Subsidise Industries that Harm the Environment”

Det finnes en interessant ironi i den menneskelige natur: Hva vi enn gjør, så gjør vi også det motsatte. Om vi gjør noe bra, må vi også gjøre noe tilsvarende dårlig, ellers føler vi ikke verdien av det gode vi har gjort. Nødvendigheten av å sammenligne fører oss til å gjøre like mye ondt som vi prøver å gjøre godt. For eksempel gjør regjeringer rundt om i verden store investeringer i fornybare næringer og fornybar energi, mens en ny uavhengig undersøkelse har funnet at «regjeringer i hele verden bruker minst 1,8 milliarder dollar i året på subsidier som støtter sterkt forurensende industrier som kull, gass og jordbruk. Dette fører til videre forurensning, forfall og tap av artsmangfold.» Hvorfor gjør de det? Uten forurensende industrier ville ingen sette pris på anstrengelsene for å begrense dem.

Vi føler, måler og evaluerer alt i forhold til det motsatte. Vi ville ikke vite noe om årstider om de ikke inneholdt motsetninger. På samme måte ville vi ikke vite at det å være mett følles godt om ikke hunger føltes ubehagelig. På samme måte lengter vi etter kjærlighet fordi det finnes hat, og vi elsker fred fordi det finnes krig. Om noe ikke har en klar motsetning, oppfatter vi det ikke.

Fordi dette er måten vi oppfatter verden på, har vi konstruert den som svingninger mellom ekstreme motsetninger. Siden vi også trenger konstant spenning for å føle oss levende, trenger vi at disse motsetningene blir mer og mer ekstreme. Om dette fortsetter, vil vi frembringe en katastrofe over oss selv.

Den eneste måten å unngå katastrofen på er å forstå at vår natur er en dødelig felle, og vi må endre den fra grunnen av. Om vi gir opp muligheten for å sikre et godt liv, eller til og med et trygt liv for oss selv uten å endre fundamentalt på hvem vi er, vil vi ikke klare å finne en varig løsning. Virkningen av vår menneskelige natur tvinger oss til å løfte oss over den.

Når vi begynner å ville komme ut av vår natur, vil vi oppdage at grunnen til alle våre problemer ikke er hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det. Det er for å blåse opp og løfte oss selv og bagatellisere og nedverdige andre. På grunn av vår negative motivasjon blir alt vi gjør skadelig, og fordi dette er måten alle fungerer på, blir hele planeten skadet og alle lider. Av dette følger at bare en grunnleggende forandring av hele menneskeheten kan reversere den destruktive kursen vi følger.

Jo fortere vi realiserer oss dette, jo fortere vil vi innse at erkjennelse av sannheten er vårt eneste våpen mot vår natur. Det er en hard sannhet å svelge, men medisin smaker sjelden godt.

Så snart vi aksepterer sannheten, vil vi være i stand til å begynne en læringsprosess som vil lære oss å ta vare på andre fordi våre liv avhenger av det. Når vi tar sikte på å hjelpe andre heller enn å skade dem, da hjelper vi samtidig oss selv. Denne transformasjonen av hensikt er den eneste forandring vi må gjøre, og den eneste som vil rense vårt miljø og reversere de skadelige klima-endringene.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner |