Det skjulte begynner når jeg oppfatter at det skjuler viktigheten av gruppen og skaperen for meg.
Men gradvis begynner jeg å føle at dølgsmålet støtter meg. Det vil si at jeg begynner å føle at det er godt. Jeg føler at dette eksilet som avskjærer meg fra det øvre lyset og forhindrer meg fra å kontakte skaperen og å fornemme ham er til min fordel!

Da blir dette eksilet godt, siden det er ved å arbeide med det jeg videreutvikler beholderne mine, former relasjonene mine med andre og øker forståelsen min for skaperen. Slik omformer jeg den hellige skyggen til avdekkelse. Den Masach (skjermen) som skjuler blir til en Masach som avdekker.

Det finnes en annen skygge som kalles skyggen av Sitra Achra, av Klipot (skall). Når jeg befinner meg i skyggen av dem, føler jeg at jeg er i skjul og at jeg ikke er istand til å kontakte skaperen. Jeg kan ikke gjøre noen ting, siden jeg er avskåret fra målet i dette stadiet. Derfor kalles det skyggen av Sitra Achra. Sitra Achra er hvilken som helst tilstand der jeg ikke føler meg forbundet med skaperen og tiltrekkes mot motsatt side, kun i retning av mottakerønsket mitt.

Denne forskjellen mellom skyggen av hellighet og skyggen av Sitra Achra er forskjellen mellom alle tilstandene vi befinner oss i. Vi må hele tiden føle oss fullstendig overbevist om at vi er i Ein Sof (uendelighet) og at skaperen ønsker å fullstendig avdekkes blant oss. Det eneste problemet er at vi føler dølgsmålet som vi må utvikle enda mer for å kunne omforme det til en avdekkelse. Da vil vi se «og skyggene flyr,» (Salomos Høysang), de blir til en Masach og ved hjelp av den blir jeg istand til å forholde meg til skaperen slik som han forholder seg til meg.

Så alt vi må gjøre praktisk er å fokusere på skaperen hele tiden. Virkeligheten min er totalt avhengig av ham. Alt det jeg får, får jeg av ham. På den ene siden får jeg en følelse fra ham, som kanskje er ubehagelig, men jeg er nødt til å knytte meg selv til skaperen som den gode og velgjørende. Det kan jeg bare gjøre ved å oppnå riktig holdning mot ham, som kalles intensjonen om å gi.

Selv om jeg kanskje har en dårlig følelse i ulike skjelninger, i det øyeblikket jeg ønsker å rettferdiggjøre skaperen og behandle ham med kjærlighet, oppnår jeg med det intensjonen om å gi. Denne intensjonen om å gi gjør meg istand til å vende følelsen av å lide til en god følelse.

Intensjonen jeg bruker for å forbinde meg med skaperen gir alle de dårlige følelsene mine i mottakerønsket en søtsmak. Jeg begynner å føle tomheten eller lidelsen i mottakerønsket som vesentlig. På toppen av denne tomheten bygger jeg en ny verden for meg selv med intensjon om å gi.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/8/13, Shamati #8, «What Is the Difference Between a Shade of Kedusha and a Shade of Sitra Achra»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |