Spørsmål: Hvordan skiller den integrerende metoden seg fra orientalske meditasjonsmetoder som anvendes i forsøk på å oppnå harmoni med naturen?

Svar:  Orientalsk meditasjon baserer seg på annullering av egoet: man puster mindre, lytter mindre, spiser mindre. På den måten, ved å avstå fra alt, ved å isolere seg selv, bøyer man egoet og blir tilsynelatende en del av verden, vender tilbake til animal tilstand. Man går, med andre ord, inn i sin egen kropp.

Med vår metode går vi derimot over vår egen kropp. Vi ønsker å utvide sansebevegelsene og bevisstheten, hovedsaklig ved å være en del av helheten.

Uansett hvor paradoksalt det må synes, snakker psykologer fra østen om å løfte mennesket, men i realiteten senkes det til et nivå der man hverken kan puste, spise, eller gjøre noe som helst. Aller viktigst, disse menneskene skiller seg fra verden for å beskjeftige seg med den individuelt, i sitt eget hjørne. Denne praksisen passer derfor ikke vår virkelighet i det hele tatt, siden det kun dreier seg om avslapning, psykologiske øvelser.

Systemet for integrerende undervisning, derimot, handler om naturens helhetlighet, om menneskeheten som en integrert del av den: Kun på denne måten kan du sammen med hele menneskeheten integreres inni det helhetlige bildet, men ikke alene. Du må i det minste danne en liten gruppe og etterpå vil du skjønne at du må videreutvikle den, siden dette er den eneste måten å overkomme alle vanskeligheter.

Du begynner å innse at naturen har en plan med utviklingen vår. Og denne planen fører oss med hensikt til et enormt ego som utviklet oss iløpet av tusenvis av år for at vi skal kunne forstå at vi må kvitte oss med det, heve oss over det – ikke for å ødelegge det, men for å løfte oss over det! Det er hemmeligheten bak vårt system.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning |