Spørsmål: Hvordan kan vi forklare menneskene at tiden for utbredt forbruk nærmer seg slutten?

Svar: Mennesket trenger ikke forklaringer for å føle seg sulten, men når krisen slår til er det bare styresmaktene som kan gi dem den maten de trenger.

Spørsmål: Så vi er nå i ferd med å bygge opp en felles velferdsstat?

Svar: Det gjør vi virkelig, siden det er statens oppgave å sørge for at alle har husrom, nok mat, klær, tilgang til medisinsk hjelp og så videre. Livsnødvendigheter er ikke et stykke brød og et glass vann pr dag. Nei, vi snakker om et normalt liv, men heller ikke mer enn det. Videre er det slik at vi utdanner menneskene slik at de kan oppnå tilfredsstillelse fra en annen kilde, i stedet for å løpe etter ”sivilisasjonens velsignelser”.

Det kommer til å ta slutt uansett, og det er ikke noe vi kan gjøre med det. Verden synker ned i en krise som er ment å vise oss at vi ikke kan forbruke mer enn det vi trenger. Du har kanskje ikke lyst til å akseptere det, men naturen vil tvinge deg til det enten du liker det eller ikke. I tillegg kan vi ikke forklare massene hva som skjer og hvordan de bør handle, det vil si hvordan man kan bygge opp en ny stat og en ny, helhetlig virkelighet, om vi ikke setter dem på skolebenken.

På samme måte som vi lærer opp små barn, må vi lære de voksne hvilke lover som styrer verden, den verden som de nå befinner seg i. Om mennesket ikke forstår mekanismene i en fullstendig helhetlig verden, kan man heller ikke overleve her. Det finnes ikke mer effektive og rimelige løsninger for å kunne endre menneskene enn global utdannelse.

Ønsker du fortsatt å få det du trenger? Det vil du få her, men ikke glem at du må komme til leksjonen. Ønsker du et opprør? Det vil dessverre ikke løse problemene dine.

Nylig innrømte Amr Moussa, den egyptiske presidentkandidaten, at revolusjonen, i stedet for å være en ny begynnelse, har ført landet inn i en dypere krise som man ikke klarer å se enden på. Det smertet han å si dette, siden denne utviklingen var det siste han hadde ventet seg. Det er ikke hans eller Mubaraks feil: De så bare ikke prosessen som en helhet. Menneskene trodde styresmaktene ville finne midler, men penger er nytteløst nå.

Det finnes ingen annen løsning enn å finne ut hvor mange skreddere, bønder og andre arbeidere vi trenger for å kunne beholde en liten prosent av befolkningen innenfor de nødvendige produksjonsområdene, mens resten må gå på skolen. Dette er det eneste valget vi har siden programmet er lagt opp på denne måten. Dette er den eneste løsningen som vil gi menneskene de grunnleggende nødvendighetene slik at de ikke vil gjøre opprør og forstå at det ikke finnes andre steder å reise til: Slik er verden og det helhetlige systemet som vi lever i.

Sannheten er at vi har tatt steget inn i et nytt territorium i stedet for inn i en krise: Vi må handle i det nye formatet som blir styrt av ulike lover. Vi må komme oss gjennom denne flaskehalsen for å kunne oppnå perfeksjon.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdoom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden |