Spørsmål: Hvordan skal vi unngå at vi slutter å be om sannheten, slik at vi endelig kan avdekke at vi lyver for oss selv?

Svar: Om mennesket er i stand til å holde seg fast i sannheten, er han veldig heldig. Vi ser at det finnes mange mennesker i verden som ikke har behov for å vite sannheten, og som ikke spør seg selv om hvorfor de lever.

Hos andre dukker dette spørsmålet opp, men vinklet ut i fra spørsmålet om ”Hvorfor lider jeg?” Det vil si at dette ikke er et spørsmål om meningen med livet, men om hvordan man kan finne livsgleden når man føler en bitter smak i stedet for den søte.

Det finnes også andre mennesker igjen som ikke ber om et godt liv, men om å finne sannheten i livet. Det finnes mennesker som ikke spør om sannheten, men om hvem som ga oss dette livet, om skaperen. Dette spørsmålet er ikke lenger om meg selv, siden jeg ikke lenger bryr meg om hvem jeg er og hva som vil skje med mitt liv, verken på den ene eller andre måten. Jeg ønsker å bli kjent med han, oppnå skaperen og eksistere inni han – i selveste kilden, roten.

Det finnes mange nivåer av denne holdningen, avhengig av menneskets krav, hans følelser og oppnåelse. Her er alt avhengig av roten til ens sjel og den nåværende livssyklusen, det vil si på hvilket nivå i utviklingen han befinner seg.

Selv om vi i våre nåværende tilstander fremdeles ikke har fått sjansen til å stille spørsmål om hva som er sannheten, kan vi utvikle disse ønskene inni oss ved hjelp av omgivelsene, ”læreren, gruppen og bøkene”, og utvikle oss på denne måten. Dette er ikke lett og det krever at du avdekker hva som ligger dypt inni deg selv, inni dine informasjonsgener, Reshimot.

Fra første del av Morgenleksjonen 20/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Uncathegorized |