Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge «himmelen» vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |