Spørsmål: Når mennesket mottar hindringer fra skaperen, kan han eller hun logisk forstå at dette er til fordel for dem. Vi lever likevel i våre følelser, og derfor må vi bevege oss fra en mental forståelse til en autentisk følelse av at dette virkelig er til vårt beste. Hvordan skjer denne overgangen?

Svar: Du oppdager at skaperen ikke sender deg hindringer. Det er egentlig ikke hindringer, men skaperen som forsøker å vekke deg siden han elsker deg og ønsker å lede deg mot den beste tilstanden. Du vil se at skaperen gjorde det med vilje for å løfte deg litt over din egoisme som du befinner deg i, og at han ikke hadde noe annet alternativ.

Tenk deg at du ligger bevisstløs på bakken og at du trenger gjenoppliving for å våkne til liv igjen. Når du våkner og blir bevisst igjen, vil du garantert oppleve at du føler deg dårlig og kjenne smerte på grunn av skadene siden du mistet bevisstheten mens du var i en kritisk tilstand. Så våkner du til live igjen. Legene jubler: ”Pasienten har våknet!” Hva er det derimot grunn til å glede seg over? Nå skriker han av lidelse og smerter… Ville det ikke være best at man lot han være bevisstløs? Absolutt ikke!

Nå forstår du hvor det gjør vondt og hvorfor, og du må bygge opp den riktige holdningen til denne lidelsen som du opplever inni deg: ”Det gjør vondt der jeg mangler samhørighet med skaperen. Han vekker meg, ønsker at vi skal oppnå kjærlighet på det første steget mot likhet: mitt første spirituelle nivå.

Fra dette nivået stråler han sin holdning over meg, opplyser meg med sitt lys. Jeg føler dette første spirituelle skrittet i dets ulike manifestasjoner som en negativ tilstand siden egoet mitt ikke tolererer denne givende tilstanden, kjærlighet til andre, samholdet utenfor meg. Jeg opplever mørke, ondskap og smerte. Jeg ønsker det ikke!”

Dette er helt sant! Jeg er bevisst på at jeg ikke ønsker det, at jeg føler meg dårlig. Hvem er det som gir meg denne tilstanden? Skaperen. Hvorfor gjør han det? Han viser meg at om jeg nå gjør en innsats for å løfte meg over mine følelser og snur min holdning om til den som skaperen ønsker, den holdningen som han viser meg, da vil vi berøre hverandre. Dette må skje!

Det virker likevel som om du nøler: ”Nei, det gjør vondt! Ta det bort! Jeg trenger ikke lidelse eller belønning! Jeg ønsker ingenting!” Om du ikke vil, så vil du ikke, hva kan man gjøre med det…

Hva kan skaperen gjøre? Uansett hastigheten på din utvikling, har han planer for deg. Han forstår at du er en dust, og derfor går han ”rundt” deg: Han gir deg alle mulige lidelser og problemer i livet som ikke har tilknytning til han, når du ikke forstår eller føler at det er han som vekker deg. Han drar og stikker i deg fra alle kanter og skaper problemer, uhell og bekymringer for deg.

Han utmatter deg og gir deg så en vekker slik at du kanskje kan huske på han: ”Jeg forstår… Der er skaperen. Kanskje det er en grunn for alle problemene jeg opplever. Kanskje det er for min egen del at dette skjer». Når du er kommet så langt, endrer du holdningen din. Lidelser myker opp kjøttet, og du vil klare å ta på deg mer.

Da gir han deg de samme vilkårene en gang til, de som tilsvarer det første nivået av oppnåelse med han, og denne gangen er holdningen din til det annerledes. Det er ærlig talt ikke særlig behagelig og det føles ikke bra. Det er ubehagelig, men vi takler det. Du begynner å forstå nå at møtet med skaperen befinner seg over behagelige følelser innenfor ditt ego, og at du må løfte deg over dine gode, animalske følelser.

Du har allerede opparbeidet deg en viss del av toleranse og er villig til å lide litt. Da begynner du å jobbe med hjelp av gruppen. Du roper ikke lenger ut: ”Nei!” når du befinner deg på terskelen. Du vet at du har en gruppe, omgivelsene, og du ser at skaperen fremdeles ikke har forlatt deg og at du ennå er knyttet til han gjennom klosteret.

Du begynner å bruke omgivelsene som han har lagt til rette for deg i livet som et middel for at du skal kunne løfte deg over din forståelse og begynne å bygge forhold ved å bruke sinnet, basert på analysen ”sant eller falskt” i stedet for ”bitter eller søt”.

Dette er en vurdering som tilhører mennesket og ikke dyrene: ”Hvordan skal jeg kunne bygge opp mitt forhold til det spirituelle nivået slik at jeg kan heve meg over den negative følelsen, og ikke oppleve den som negativ? Jeg klarer ikke hjelpe for det; Det er nødvendig for meg om jeg ønsker å knytte meg til skaperen.”

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/04/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |