Jeg ønsker deg…
Vi har nettopp gjennomført en svært god kongress, og den var god i ordets rette forstand. Noen kongresser passerer bare på en varm og hyggelig måte, og gjør at vi sitter igjen med en varm følelse, akkurat som et varmt spor. I løpet av denne kongressen skapte vi derimot noe større. Dette var en samling av mennesker som følte lyset og varmen innenfor sine gjensidige handlinger. Vi vil naturligvis avholde mange kongresser som dette, og vi vil jobbe fra den ene til den andre og se hvor mye vi forandrer oss.
Om vi virkelig ønsker å utvikle oss, må vi hele tiden lete etter den neste tilstanden som stadig vil være bedre, i stedet for å bare prøve å holde fast på denne varmen, dette nivået, denne følelsen eller oppnåelsen. Vi må ikke se oss tilbake. Det vil være som Lots kone som ble omgjort til en saltstøtte. Vi kan ikke se på tidligere eksempler. Vi må se framover. Jeg håper at du og jeg vil gjøre nettopp dette.
Jeg er sikker på at dette spirituelle Kliet (beholderen) vokser inni hver og en av oss. Jeg føler det. Disse beholderne må likevel knytte seg sammen og oppnå det nødvendige samholdet mellom hverandre slik at de kan komme til det laveste 125. nivået, det vil si at de knytter seg sammen til det 125. nivået. Vi mangler fremdeles dette, men nærmer oss det og vi vil garantert oppnå det.
Selv om vi reiser fra hverandre, må vi likevel forstå at alt finnes i vår verden – i koordinatene mellom tid, rom og handlinger – alt er her for å lede oss mot målet. Derfor må vi forstå at alle disse vilkårene er nødvendige for at vi skal komme nærmere hverandre. Om vi legger vårt samhold og gjensidige garanti til alle disse vilkårene, da vil disse vilkårene være nok. Det er alt jeg ønsker for deg.
Fra leksjon 7 under Moskva-kongressen, 12/06/2011