Jeg jobbet og fant
Den som intet våger, intet vinner, som ordtaket sier. Uansett hvilket mål jeg velger å jobbe mot, krever det en innsats. Arbeidere må utføre jobben sin, akkurat som tyver, forskere, sportsutøvere og så videre. Alle oppnådde resultater krever forarbeid.
Skapningen er tross alt laget av et ønske om å ta imot nytelse, og streber som all annen materie mot hvile. Hver eneste bevegelse (handling) krever energi (motivasjon) fra oss. Denne regelen styrer alle nivåene i naturen, fra det ubevegelige til det kommuniserende.
I vår virkelighet setter vi mer og mer krefter inn på å oppnå det ønskede resultatet og for å oppnå nytelse, samtidig som egoismen vår vokser.
Når kabbalistene forklarer den spirituelle virkeligheten, legger de vekt på reglen: ”Graden av lidelse bestemmer graden av belønning” og ”Jeg jobbet og fant”. Formelen forblir den samme, men den forutsetter ett hensyn: Spirituelle handlinger utføres utenfor ønsket om nytelse.
Etter å ha oppnådd det menneskelige nivået, begynner lengselen etter likhet med skaperen (behovet for å avdekke han) å våkne til live i mennesket. Han finner gruppen, og hans utvikling fortsetter i følgende rekkefølge:
- Jeg studerer kunnskapen om kabbala sammen med gruppen for å oppnå samhold
- Min egoisme vokser utelukkende på grunn av studiene. Det er nå et totalt annerledes ego, ulikt vanlig egoisme i den materielle verden. Etter hvert som det vokser, begynner jeg å forstå hvor utilstrekkelig jeg er når det gjelder å oppnå målet om å gi. Jeg oppdager hatet mitt mot vennene, og motstanden min mot å knytte meg til dem.
- Jeg behøver bevissthet rundt viktigheten av målet, og denne bevisstheten kommer også fra studiene og gruppen.
- Jeg havner i en krise, og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg til slutt forstår at jeg trenger hjelp fra det omsluttende lyset (Ohr Makif).
- Jeg begynner å studere på en annen måte for å trekke det omsluttende lyset (Ohr Makif) til gruppen.
- Da finner jeg!
Det er ikke like enkelt å forstå egoismen på den spirituelle veien som i den materielle virkeligheten. I denne virkeligheten gjør jeg enkelt og greit et krafttak, og oppnår et resultat. Spirituell utvikling krever i stedet at egoismen som motsetter seg samhold forsterkes. Samtidig må viktigheten av det å gi også øke, for hva skal jeg ellers jobbe for?
Jeg studerer for å tiltrekke meg det omsluttende lyset (Ohr Makif), og kun da finner jeg det jeg ønsker. Hva er det jeg finner? Den givende kraften.
Vi trenger derfor nye egenskaper. Vi begynte med et ønske om å få, og til slutt oppnår vi en givende natur. Mens vi leter, må vi gjøre vår egen anstrengelse samtidig som vi opplever innflytelse fra det omsluttende lyset.
Fra første del av Morgenleksjonen 10/12/10, Writings of Rabash, Dargot Hasulam, Artikkel 545
må en tilhøre en gruppe for og tilegne seg lyset?
jeg har ikke stått i noen kabalagruppe, men forstår en del allerede.
«vi» har vert to personer, og kan defineres som en gruppe.
dette felleskapet, akselererer prosessen med og tiltrekke seg lys, ja.
«min» tidligere «mislykkede», guppetilhørighet, har stagnert denne prosessen,
ja nermest kverket den rykende veke.
så ord om og gi seg hen til en gruppe, som i 2dre utalelse,
blir for meg, som det står, skremmende.
men nå ser ikke jeg på en gruppesamensetning som venner.
så kan hende feilen min ligger der.